Trygghet og frihet i sosiale fellesskap : en studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo

Abstract

Denne oppgaven bygger på et feltarbeid blant menn og kvinner med bakgrunn fra Pakistan i alderen 18 til 27 år. Informantene er etterkommere av de pakistanske immigrantene som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Feltarbeidet ble i all hovedsak utført innenfor Oslo by våren og sommeren 2012. Oppgaven undersøker om sosiale fellesskap knyttet til foreldregenerasjonens migrasjon også har betydning for deres etterkommere. Dette spørsmålet besvares gjennom at fem fellesskap fremheves og ses i sammenheng med hverandre: Umma (det islamske trosfellesskapet), hiphop, lokalitet, familie og pakistanskhet

I analysen behandles disse fellesskapene på to nivåer. I de tre første analysekapitlene undersøkes kategorisering som en måte å ordne verden på. Kategorier betraktes som størrelser som ordner personers omgivelser og livssituasjon, slik at refleksjoner og valg blir mulige. I denne diskusjonen ses trygghet og frihet som grunnleggende verdier for slike valg og refleksjoner. Kategorier kan skape trygghet gjennom at de stabiliserer og entydiggjør det mangetydige. De kan også skape frihet gjennom å gi fleksibilitet, slik at en situasjon kan romme alternative forståelser og praksiser. Måtene å kategorisere på kan ses i sammenheng med de ulike fellesskapene: En referanse til islam kan gi fleksibilitet og samtidig knyttes til umma-fellesskapet. Ideer om pakistanskhet kan stabilisere erfaring og samtidig settes i sammenheng med migrasjonskonteksten.

I oppgavens siste kapittel betraktes de fem sosiale fellesskapene gjennom et flerfeltsperspektiv inspirert av Reidar Grønhaug (1978), samt Peggy Levitt og Nina Glick Schillers (2004) felttilnærminger. Spørsmålet om fellesskapenes eventuelle betydning konkretiseres gjennom et skille mellom to måter å inngå i slike sosiale felt på: væren og tilhørighet. Væren betegner praksis og sosiale relasjoner, mens tilhørighet betegner en bevissthet og følelse av å høre til, som kan komme til uttrykk både gjennom tale og handling. Flerfeltsperspektivet gir mulighet for diskusjon av hvordan fellesskapene sameksisterer fredelig eller mer konfliktfylt – i informantenes hverdagsliv. Oppgaven demonstrerer hvordan ulikt posisjonerte personer kan ha ulike forståelsesrammer og dermed navigerer på forskjellige måter i forhold til relevante fellesskap. Med utgangspunkt i disse diskusjonene argumenterer denne oppgaven for at hverdagsliv og livsløp er fruktbare innfallsvinkler for å forstå hvilke sosiale fellesskap som har betydning.