| dc.description.abstract | Denne oppgaven er basert på feltarbeid ved en studentklubb tilknyttet et universitet i byen Nagoya i Japan. Studentklubben arbeider for økt samarbeid mellom japanske studenter og utvekslingsstudenter. Klubben hjelper utvekslingsstudenter informasjon når de ankommer universitetet, men deres primære arbeid går ut på å arrangere tilstelninger som muliggjør samarbeid og møter mellom studentene.
Japan er et moderne land, og et møte med Tokyo, Japans hovedstad, er som å komme til hvilken som helst storby. Japan er også under kulturell innflytelse fra Asia, og det har gjort at landet kan beskrives både som Asia og Vesten på en og samme tid. En av problemstillingene som har stått sentralt i studier av Japan er relasjonene mellom innsidegrupper og utsidegrupper, henholdsvis uchi og soto. Med hovedfokus på de japanske studentene, og en forståelse av dem som en uchi-gruppe, vil oppgaven se på hva som oppstår i deres møter med «de andre», men også dynamikken mellom de japanske studentene i studentklubben. Alle grupper, uansett hva de måtte bygge på, markerer forskjeller og grenser til andre. I Japan har dette fått spesiell betydning ved at skiller mellom innside og utside eksisterer i alle sosiale relasjoner. Uchi og soto er usynlig, men blir synliggjort gjennom praksis, og medfører at du vil måtte ta og føle på enhver samhandling du inngår i. Disse skillene er kontekstuelle, og vil påvirke hvordan du snakker, posisjonerer deg og samhandler, avhengig av hvem «den andre» du møter er. Avhandlingen ser på hvordan de japanske studentenes praksis konstruerer og rekonstruerer skiller mellom innside og utside, og hvordan dette blir uttrykt gjennom blant annet ved deres bruk av språk, bekledning og bruken av rom. Ved å se på hvordan de japanske studentene samarbeider med utvekslingsstudenter for å muliggjøre møter mellom studentene, vil oppgaven også inneholde eksempler på hvordan de balanserer fremstillinger av seg selv som verdensvante innenfor deres lokale gruppetilhørighet. Da de japanske studentenes praksis av uchi og soto ender opp med å ekskludere nettopp dem som er ment å inkluderes, søker oppgaven å vise leseren hvilke paradokser som oppstår i dette klubbarbeidet. | nor |