| dc.description.abstract | Denne studien er basert på et antropologisk feltarbeid ved to integreringstiltak i Oslo; 50-timers kurset i norsk samfunnskunnskap og Stella Røde Kors kvinnesenter, med varighet fra januar til juni 2012. I oppgaven kobler jeg sammen prosesser på makro- og mikronivå. Ved å analysere prosesser på mikronivå ser jeg på hvordan nasjonal integreringspolitikk implementeres lokalt. Først og fremst ser jeg på hvordan integreringspolitikkens fokusområder kommer til syne på de to tiltakene, og hva slags innflytelse grasrotbyråkratene har på tiltakenes form. Videre ser jeg på kategoriserings- prosesser og hvordan kategorier påvirker aktørenes subjektsposisjoner. Jeg studerer også hva som virker motiverende og demotiverende for de ulike aktørene. Et gjennomgående tema i oppgaven er norske verdier, og jeg analyserer hvordan disse ligger til grunn for integreringspolitikk, men også de kategoriene vi benytter oss av for å gi mening til verden rundt oss. Jeg ser på hvordan og hvorfor disse verdiene påvirker både tiltakene og aktørene. På denne måten ser jeg hvilke konsekvenser prosesser på makroplan har for lokale arenaer.
Jeg argumenterer for at norsk politikk utformes på grunnlag av et spesifikt verdisyn, noe som kommer tydelig frem i fokusområdene til integreringspolitikken, og som igjen påvirker integreringstiltakene. I og med at 50-timers kurset er offentlig implementert, kommer de norske verdiene svært godt til syne her, i form av de ulike emnene på pensum. Stella er frivillig basert, og har således ingen direkte forbindelse med integreringspolitikken. Formålet med senteret og temaene for de ulike kursene som tilbys, er likevel i tråd med både norsk integreringspolitikk og verdisyn.
Begge tiltak er i stor grad avhengig av enkeltpersoner; grasrotbyråkratene. Lærere, ansatte og frivillige tar selvstendige valg og driver tiltakene videre på den måten de anser for å være best, når de møter på utfordringer. Grasrotbyråkratene er sosialisert inn i en tankegang basert på norske verdier, noe de tar de med seg i undervisning og veiledning, uten at de nødvendigvis er klar over det. Verdiene legger moralske retningslinjer for hva som regnes som riktige og gale handlinger. Grasrotbyråkratene former tiltakene gjennom de valg de tar, deres erfaringer og personlighet, men også gjennom deres samfunnsskapte, internaliserte ideer om en god borger. Arbeid og utdanning, språk, nettverk og helse er integreringspolitikkens fokusområder nettopp fordi de er grunnleggende norske verdier. Disse verdiene ønsker man at innvandrere skal få en forståelse for og utføre i praksis, slik at de på enklest mulig måte kan integreres inn i det norske samfunnet. Slik blir de gode samfunnsborgere - ut fra en norsk definisjon. | nor |