Endring, ånd og undring : blant urinnvånere, ferskinger og museumsvoktere i Grønnlia borettslag på Oslo vest

Abstract

Denne studien tar utgangspunkt i et halvårig feltarbeid blant beboerne i Grønnlia borettslag, som ligger i en bydel på vestkanten i Oslo. Borettslaget ble etablert rett etter krigen av en gruppe lærere tilhørende den politiske venstresiden. Den gang ble det lagt noen ideologiske grunnsteiner på stedet, i form av verdier som omfatter felleskap, tilhørighet, trygghet og likhet. Borettslaget fremstår som koselig og idyllisk, og er i dag et attraktivt sted å bo. Prisene på boligene er høye, til tross for den lave materielle standarden på boligmassen og det relativt begrensede boarealet. Grunnet prisveksten tiltrekker borettslaget seg innflyttere tilhørende andre yrkesgrupper enn tidligere. Innflyttere som kan sitte på høyere økonomisk kapital, og ha ideologiske orienteringer som utfordrer de som har fulgt borettslaget fra grunnleggelsen. Jeg vil argumentere for at beboerne i borettslaget har en idé om en ånd, og at denne ånden representerer de ideologiske grunnsteinene nevnt ovenfor. Innflyttere sosialiseres inn i et fellesskap, og adopterer mange av de holdningene som karakteriserer Grønnlia. Gjennom borettslagets ånd, reproduseres derfor et sett verdier som har sitt utspring i et narrativ eller en slags opprinnelsesmyte som oppstod da Grønnlia borettslag ble etablert for over seksti år siden. De ulike beboerne har forskjellige synspunkter på i hvilken grad ånden ivaretas. Flere av urinnvånerne mener det ideologiske grunnlaget forvitrer, og at borettslaget er i ferd med å miste mye av sin særegenhet. Ferskingene føler derimot at de kommer inn i et etablert fellesskap med strenge retningslinjer, som det tar tid å bli en del av. Ønsker blant ferskingene om å bygge ut husene, møter motstand hos museumsvokterne, som er bevaringsorienterte, og vil forhindre store endringer i boligmassen. Den immaterielle ånden materialiseres gjennom borettslagets ytre, og sistnevnte blir dermed et symbolsk bilde på førstnevnte. Jeg tilnærmer meg ulike perspektiver på fellesskapsbegrepet og Grønnlias ånd ved å se på eksogame og endogame prosesser som endrer borettslaget. Studien tar for seg den rollen ånden utspiller i borettslaget i dag, og hva som skjer med den i møte med innflyttere. Underforstått forsøker jeg å kartlegge den friksjonen som oppstår mellom nye og gamle ideer; i møte mellom henholdsvis kollektivistisk- og individualistisk orienterte meningsverdener. Jeg vil vise at ånden og dens kraft påvirker sosialt liv i Grønnlia borettslag gjennom å være både inkluderende og ekskluderende; fellesskapsorientert og differensierende.