Old News or New Left? : En analyse av Sosialistisk Venstrepartis miljøpolitikk i perioden 1989-2013

Abstract

Tema for denne avhandlingen er Sosialistisk Venstrepartis miljøpolitikk i perioden 1989-2013. Det overordnede formålet med avhandlingen er å bidra med kunnskap i debatten rundt Miljøpartiet de Grønnes manglende parlamentariske gjennombrudd i Norge. Partikonkurransen fra SV står sentralt som forklaring i faglitteraturen, og jeg har derfor sett nærmere på politikken SV tilbyr velgerne i miljø- og klimasaken. Med en kombinert kvantitativ og kvalitativ analyse av Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogrammer vedtatt i perioden 1989-2013 forsøker jeg å avdekke hvorvidt partiets miljøpolitikk kan karakteriseres som New Left i større grad enn som tradisjonell venstrepolitikk. Mens partiets praktiske politikk i form av konkrete tiltak står i fokus i den kvantitative innholdsanalysen, er formålet med den kvalitative analysen å avdekke partiets ideologiske utvikling i perioden. I denne kvalitative analysen er det særlig balansegangen mellom sosialisme og økologiske prinsipper som står sentralt. Avhandlingen konkluderer med at SVs miljøpolitikk har fått en tydeligere New Left- profil i perioden 1989-2013, og miljøpolitikken kan dermed hevdes å ha blitt mer radikal i betydningen mer grønn eller økologisk. Antall tiltak partiet foreslår i miljøpolitikken som kan karakteriseres som New Left har økt i perioden, og fra overtall av Old Left-tiltak i 1989 har det i økende grad vært overtall av New Left-tiltak siden 1997. Den kvalitative analysen av ideologisk utvikling viste likevel at den tradisjonelle venstrepolitikken fortsatt i stor grad er til stede i SVs miljøpolitikk, og sosialistisk ideologi er uten tvil med i utformingen av SVs praktiske politikk. I forhold til partikonkurransen med Miljøpartiet De Grønne kan det på grunn av utviklingen mot flere New Left-tiltak i politikken over tid, og den økologiske ideologiens synlige tilstedeværelse i samtlige programmer i perioden, se ut som partikonkurransen fra SV forblir et hinder for MDGs parlamentariske gjennombrudd. På den andre siden har den kvalitative analysen vist at partiet i hele perioden balanserer motsetninger og ulike hensyn, og også må inngå kompromisser i tilfeller der hensynet til miljøet utfordrer fordelingshensyn og et ønske om å opprettholde sysselsettingen. Dette gjør trolig SVs miljøpolitikk mindre grønn enn den kunne vært, og den evige balansegangen kan gjøre miljøpolitikken mindre slagkraftig enn den har potensialet til å være.