Ideologisk endring og stabilitet : Ein komparativ ideologianalyse av Socialistisk Folkeparti i Danmark og Sosialistisk Venstreparti i perioden 1989 til i dag

Abstract

Temaet i denne avhandlinga er den ideologiske utviklinga til Socialistisk Folkeparti i Danmark og Sosialistisk Venstreparti i Noreg frå 1989 til i dag. Studien bygger på ein litteratur der idear og språk blir sett på som sentrale for å forstå politikk. Samstundes er den analytiske tilnærminga godt forankra i teori innanfor komparativ politikk; politiske konfliktdimensjonar, partiorganisasjonar og partifamiliar. Gjennomgangen av partia og partifamilien viser at både gamle tradisjonelle konfliktliner knytt til staten si rolle og organisering av økonomien, samt postmaterialistiske eller Ny politikk-verdiar knytt til synet på miljø og fred og er sentralt. Med bakgrunn i dette vert det utvikla eit analytisk rammeverk bygd opp av dei tre ideologiske dimensjonane venstreorientering, økologisme og pasifisme. Designen er ein komparativ, fortolkande casestudie. Utviklinga studerast ved hjelp av ideologianalyse, og partiprogram er valt som analysemateriale fordi dette gir eit oversiktleg og konsistent bilete av ideologisk utvikling slik partia formulerer den. Ideologianalysen viser at utviklinga er prega av både endring og stabilitet. Partia har flytta seg noko mot sentrum langs venstreorienterings- og pasifismedimensjonen, men ytterlegare mot ytterpolen langs økologismedimensjonen. Utviklinga i overordna mål er stort sett stabil; endringa skjer på verkemiddelnivå. Sidan eg finn både endring og stabilitet i programma, blir det gitt mest støtte for den empiriske forventinga som seier at partia skal ha tona ned si venstreorientering, men fått ein sterkare Ny politikk-profil. På bakgrunn av funna vert det likevel diskutert om det er på tide å behandle desse sakene som sjølvstendige ideologiske område for partia, og ikkje som eit kollektivt saksfelt under merkelappen Ny politikk. Eg argumenterer til slutt, på bakgrunn av analysen, for at det i dag er meir presist å snakke om SF og SV som økososialistiske enn som Nye venstre.