| dc.description.abstract | Kinas økonomiske og militære vekst har siden Den kalde krigens slutt vært enorm. Mange amerikanske forskere i internasjonal politikk har derfor stilt spørsmål om Kina vil utgjøre en sikkerhetstrussel for USA, og amerikanske interesser i Asia-Stillehavsregionen. Denne oppgaven undersøker hvordan USA har respondert på Kinas vekst, ved å se hva slags utenrikspolitikk USA har ført mot Kina i Asia-Stillehavsregionen, i perioden 1993 til 2012, og forklaringer på den utenrikspolitiske adferden. I tillegg ser oppgaven hvorvidt det har skjedd endringer i USAs utenrikspolitikk etter hvert som Kina har økt sine økonomiske ressurser og militære kapabiliteter.
Oppgaven viser at USAs utenrikspolitikk vis-à-vis Kina i perioden 1993 til 2012 for det første har vært preget av maktbalansepolitikk. USA har hatt viktige økonomiske- og sikkerhetspolitiske interesser i Asia-Stillehavsregionen, og disse interessene har vært utgangspunktet for denne maktbalansepolitikken. Forklaringen på at USA har økt balansering mot Kina etter hvert som Kina har vokst militært, sett i lys av teorien om trusselbalanse, er fordi USA har oppfattet Kinas intensjoner i regionen til å bli mer offensive, og at Kina dermed har blitt en potensiell trussel for USA, eller USAs allierte sine sikkerhetsinteresser, i regionen. USAs utenrikspolitikk vis-à-vis Kina i denne perioden har imidlertid også vært preget av at USA har søkt å berolige Kina, og stabilisere det bilaterale forholdet, når det har oppstått konflikter, og/eller spenningen har økt. Forklaringen på dette, i lys av teorien om gjensidig økonomisk avhengighet, er at viktige amerikanske handelsaktører (sub-nasjonale aktører) i USA i økende grad har blitt økonomisk avhengig av Kina. De ulike administrasjonene etter Den kalde krigen, har gjenspeilet disse økonomiske interessene, gjennom uttalelser om at Kina er viktig for amerikansk økonomi, og gjennom den relativt liberale handelspolitikken USA har ført mot Kina. USA har altså hatt en interesse av å unngå konflikt med Kina, fordi dette kan skade USAs økonomiske interesser. Ulike nasjonale interesser har altså ligget til grunn for USA sin Kina-politikk, og dette har ført til at USA på den ene siden balanserer mot Kina på grunn av sikkerhetsinteresser, mens på den andre siden så har USA søkt å unngå konflikt med Kina, da dette kan føre til økonomiske avbrudd. | nor |