Amerikansk deltakelse i humanitære intervensjoner : Bill Clinton og intervensjonen i Bosnia- Hercegovina

Abstract

Denne analysen tar en nærmere titt på USAs deltakelse i humanitære intervensjoner. Humanitære intervensjoner er et omstridt tema i internasjonal politikk fordi de påvirker en stats rett til å bestemme over eget folk og eget territorium. Det er likevel lite som tyder på at borgerkriger innad i stater, samt undertrykkelse av mennesker i autoritære regimer i verden, kommer til å forsvinne i tiden som kommer. Forventningen om at humanitære intervensjoner derfor er et fenomen som kommer til å vedvare, aktualiserer behovet for mer forskning på temaet. Mange vil, med god grunn, hevde at en internasjonal humanitær intervensjon i dag er avhengig av USA for å lykkes. Denne analysen vil forsøke å belyse hvorfor USA deltar i humanitære intervensjoner gjennom å bruke vurderingene som ble foretatt i USA forut for Bosnia-intervensjon i 1995 som en case. Problemstillingen er som følger: Hva forklarer at USA endret posisjon med hensyn til intervensjon i Bosnia- Hercegovina fra 1993 til 1995? Min analyse vil ikke bare være et bidrag i forskningen på hva det er som påvirker USAs beslutning om intervensjon, men også være et bidrag i den statsvitenskaplige debatten om hva som får stater til å intervenere på humanitært grunnlag mer generelt. For å gi svar på spørsmålene tar jeg i bruk to teorier om internasjonale relasjoner: realisme og liberalisme. Disse teoretiske retningene gir opphav til ulike hypoteser om hva som begrunnet USAs intervensjon og derfor også ulike mulige svar på problemstillingen. Jeg argumenterer for at USA endret posisjon med hensyn til intervensjonen i Bosnia- Hercegovina fra 1993 til 1995 som følge av fire årsaker: 1) USAs forhold til de allierte gjennom NATO; 2) USAs forhold til Russland; 3) Kongressens press på Clinton- administrasjonen; 4) William J. Clintons politiske vilje. Videre argumenterer jeg for at realisme har noe mer forklaringskraft enn liberalisme i dette tilfellet. Det realistiske hensynet til NATO og Russland var viktig for USAs posisjon og disse synes lenge å ha vært en barriere som gjorde at USA ikke intervenerte tidligere enn i 1995, men USAs ønske om å intervenere var i utgangspunktet drevet av liberalistiske impulser.