Bruk meg! : Hvordan blir menneskelige ressurser forvaltet i en offentlig og privat skole?

Abstract

Hvordan blir de menneskelige ressursene forvaltet i en offentlig og en privat skole? Er det forskjeller mellom lederne, ansattgruppene og lederne sammenlignet med de ansatte? Disse spørsmålene var utgangspunktet for mitt arbeid, samt troen på at leders forvaltning av menneskelige ressurser har stor påvirkningskraft på den enkeltes motivasjon og deres evne til å motivere elevene. Regjeringen har også i flere dokumenter nevnt viktigheten av å driftes som en lærende organisasjon, og for å kunne strekke seg mot det må rektor fokusere på å arbeide med forvaltning og tilrettelegging for motivasjon av menneskelige ressurser i alle ledd. (St.meld. nr.30, 2003-2004:23).

Undersøkelsens teoretiske forankring bygger på en kombinasjon av Senges (1999) helhetlige teori om lærende organisasjoner, Bolman & Deals (2010) mer spissede teori som vinkler inn på individ- og gruppeperspektivet – menneskelige ressurser (HR) samt Deci & Ryans (1985, 2000, 2002) motivasjonsteori om selvbestemmelse. I tillegg har jeg valgt annen HRM litteratur for ytterligere utdypning av emnene.

Bakgrunnen for denne oppgaven er en generell interesse for temaet som flerårig ansatt og fremtidig leder i skolen, samt en antakelse om at det er sammenhenger man i en ledersituasjon må være oppmerksom på for å kunne utøve ledelse på en best og mest mulig effektiv måte over tid. Jeg tok utgangspunkt i to skoler, en offentlig og en privat. Skolene ble tilfeldig valgt ut, med kriterier om at de skulle ha noen felles elementer. For å samle de nødvendige data, gjennomførte jeg en kvantitativ spørreundersøkelse av alle ansatte hvor de ble stilt statistisk validerte spørsmål innenfor kategoriene holdninger, kompetanse, trygt- og engasjerende arbeidsmiljø og motivasjon. Den samme undersøkelsen svarte også de to rektorene på. Til slutt gjennomførte jeg et kvalitativt intervju av de to rektorene for å få et dypere innblikk i hvordan de tenker og drifter skolene til daglig.

For å finne ut om det eksisterte forskjeller mellom lederne, ble de to rektorene sammenlignet kvalitativt gjennom deres svar fra både undersøkelse og intervju. Det ble oppdaget at rektorene var mer like ut gjennom svarene fra undersøkelsen enn hva de gjorde gjennom intervjuene. Sammenligningen av ansattgruppene ble gjennomført gjennom kvantitative analyser som kom frem til signifikante forskjeller mellom skolene. Kvantitative tall fra ansattgruppene ble så sammenlignet kvalitativt med funn fra lederne for å finne ut om leder og ansatt har samme oppfatningen av skolens forvaltning av menneskelige ressurser. Studien må betegnes som en kvalitativ undersøkelse av to skoler med lokal interesse, resultatene kan derfor ikke generaliseres, men de kan gi noen tendenser til sammenhenger og slutninger som kan gi skolene bedre oversikt over dagens situasjon og en hjelp til videre arbeid.