| dc.description.abstract | TITTEL: MEDARBEIDERSAMTALEN I VIDEREGÅENDE SKOLE – HVILKEN
FUNKSJON HAR DEN ?
- En kvantitativ studie blant lærere i videregående skole i Oslo
AV: RØSETH, Tonje
MASTERPROGRAMMET I
UTDANNINGSLEDELSE
SEMESTER: Våren 2013
1. Problemområde/ problemstillinger
Utgangspunktet for denne oppgaven er et ønske om å undersøke om medarbeidersamtalen er et funksjonelt redskap i skoleledernes bestrebelser på å dyktiggjøre lærerne i klasserommet. Dette er et viktig arbeide for en skoleleder blant annet fordi forskere, som blant annet John Hattie, har vist at lærernes kompetanse og tro på egne undervisningsferdigheter, er skolens kanskje viktigste ressurs i forhold til å heve elevenes læringsresultater (Hattie, 2009). Det teoretiske grunnlaget for studien ligger i moderne målteori, teori om selvbestemmelse hos Deci og Ryan, og i Banduras teori om mestringsforventninger. Utgangspunktet for selve undersøkelsen var Utdanningsetatens mal til bruk for ledere (Oslo kommune - Utviklings- og kompetanseetaten, 2011). Malen ble bearbeidet til et nytt spørreskjema om medarbeidersamtalen (appendiks B3) i videregående skole i Oslo.
Følgende problemstillinger ble formulert i oppgaven:
1. Kan tydelig målsetting i medarbeidersamtalen predikere læreres mestringsforventninger?
2. Kan tydelig målsetting i medarbeidersamtalen predikere læreres selvbestemmelse?
3. Kan tydelig målsetting i medarbeidersamtalen predikere læreres kompetanseutvikling?
Teoridelen av oppgaven fant teoretisk støtte for at det er grunn til å tro at tydelig målsetting i medarbeidersamtalen vil kunne predikere mestringsforventninger, selvbestemmelse og kompetanseutvikling. Sett i forhold til Banduras forskning (1997), teori om BSC (Hoff og Holving, 2002) og målteori (Bandura og Cervone, 1983), er det rimelig å anta at lærernes tydelige målsetting i medarbeidersamtalen når det gjelder resultatmål, fremtidige arbeidsmål, resultatmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen kan være positivt relatert til både mestringsforventninger for undervisning, klasseledelse og tilpasset opplæring. Deci og Ryan (1985) hevder på sin side at målsetting er viktig for å øke ansattes selvbestemmelse. Målsetting er dessuten også viktig for kompetanseutvikling (Spreitzer, 1992). Dette betyr at dersom en lærer sammen med sin rektor har satt et tydelig mål i medarbeidersamtalen for hvordan klasser skal henholdsvis undervises, ledes og tilpassing av opplæringen, kan dette føre til at lærerne i større grad opplever at de lykkes med henholdsvis undervisningen, klasseledelsen og den tilpassede opplæringen. På bakgrunn av teorien ble det derfor formulert 5 hypoteser som ble testet med statistiske tester:
H1a: Tydelig målsetting i medarbeidersamtalen angående resultatmål, fremtidige arbeidsmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen, kan positivt predikere læreres mestringsforventninger for undervisning.
H1b. Tydelig målsetting i medarbeidersamtalen angående resultatmål, fremtidige arbeidsmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen, kan positivt predikere læreres mestringsforventninger for klasseledelse.
H1c Tydelig målsetting i medarbeidersamtalen angående resultatmål, fremtidige arbeidsmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen, kan positivt predikere læreres mestringsforventninger for tilpasset opplæring.
H2a: Tydelig målsetting i medarbeidersamtalen angående resultatmål, fremtidige arbeidsmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen, kan positivt predikere læreres selvbestemmelse.
H3a: Tydelig målsetting i medarbeidersamtalen angående resultatmål, fremtidige arbeidsmål, organisering av arbeidet og samarbeid med ledelsen, kan positivt predikere læreres kompetanseutvikling.
2. Metode
For å teste hypotesene ble det gjennomført en spørreundersøkelse, der utvalget var 100 lærere fra offentlige videregående skoler i Oslo, underlagt BSC som styringssystem. Spørsmålene til lærerne i undersøkelsen ble stilt via et spørreskjema for selvutfylling. Dette skjemaet inneholder tre instrumenter som omhandler tydelig målsetting i medarbeidersamtalen i forhold til læreres mestringsforventninger for undervisning, klasseledelse og tilpasset undervisning, samt selvbestemmelse og kompetanseutvikling. Det ble derfor først gjennomført flere eksplorerende faktoranalyser for å undersøke hvorvidt dimensjonaliteten i datasette samsvarte med de teoretiske begrepene som ble utledet i teoridelen. Disse viste seg å holde mål. Det ble deretter foretatt korrelasjonsanalyse av sumvariabler og hypotesetesting med regresjonsanalyser. Regresjonsanalysene var tenkt å gi svar på om de teoriutledete hypotesene i kapittel 8, kunne sies å svekke 0-hypotesen eller om det var støtte for de alternative hypotesene. Statistikkprogrammet SPSS, versjon 18, ble benyttet for å bearbeide data.
3. Hovedfunn
Korrelasjonene som ble gjennomført, viste signifikante sammenhenger mellom de fleste variablene som var tenkt benyttet som avhengige og uavhengige variabler i hypotesetestingen. Regresjonsanalysene som ble foretatt i studien, viste at læreres tydelig målsetting i medarbeidersamtalen kan predikere mestringsforventninger for undervisning, klasseledelse og tilpasset opplæring, samt selvbestemmelse og kompetanseutvikling. Hovedfunnet kan derfor sies å være at en systematisk bruk av tydelig målsetting i medarbeidersamtaler kan ha en positiv betydning for læreres motivasjon og kompetanseutvikling i forhold til jobbutførelse.
4. Implikasjoner for ledelse
Det er flere momenter fra studien som kan få implikasjoner for ledelse i videregående skole. Et viktig moment er at ledere bør anstrenge seg for å få lærere til å sette tydeligere mål i medarbeidersamtalen i forhold til samarbeid med ledelsen. I denne forbindelse tyder funn på at åpen kommunikasjon, vektlegging av felles mål, nøye anpassede arbeidsoppgaver, samt grundige tilbakemeldinger fra leder ser ut til å være viktig spesielt i forhold til både mestringsforventninger for undervisning, klasseledelse, tilpasset opplæring og selvbestemmelse. Et annet viktig moment er at ledere antakelig med fordel kan utbedre Utdanningsetatens mal til bruk for ledere (Oslo kommune - Utviklings- og kompetanseetaten, 2011). Dette dreier seg blant annet om å spesifisere spørsmål knyttet til organisering av arbeidet når det gjelder begrepet rammebetingelser, da dette vil kunne oppklare uklarheter i medarbeidersamtalen. Videre bør spørsmål knyttet til begrepet fremtidige arbeidsmål spesifiseres, slik at det gjelder både a) faglige arbeidsmål b) mer overordnede pedagogiske og strukturelle arbeidsmål som gjelder for hele skolen uavhengig av studieretning. Det blir også foreslått å fjerne spørsmål angående målsetting knyttet til resultater og faglig etterutdanning i form av kurs fra medarbeidersamtalen, og heller vurdere om dette kan tas opp på andre tidspunkt, eventuelt i en medarbeidersamtalen nummer to eller tre. Et tredje viktig moment er at ledere også bør jobbe mer langsiktige resultatmål i skolen for at kompetanseutvikling av mer overordnet pedagogisk og strukturell karakter skal kunne skje. I denne forbindelse er det viktig at lederen framstår som tydelige autoriteter på kunnskap, og at rammebetingelsene på skolene i tilstrekkelig grad åpner for kontakt og samhandling på tvers av profesjoner, grupper og avdelinger. | nor |