| dc.description.abstract | Forskningsresultater knyttet til språkkompetansen til internasjonalt adopterte barn er sprikende. Flere peker i retning av at adoptivbarna klarer seg godt, mens andre ser at en del barn strever. Flere forskningsresultater viser til at de adoptivbarna raskt lærer seg sitt nye morsmål, noe som kan henge sammen med gode imitasjonsferdigheter og god fonologisk kompetanse. Derimot kan det se ut til at enkelte adoptivbarn strever i skolealder, en teori til dette er at barna møter et mer situasjonsuavhengig «skolespråk» der. Vansker med skolespråket kan være skjulte og kan innvirke på barnas skoleprestasjoner.
Hva som kan ligge til grunn for hvordan språkferdighetene utvikler seg er vanskelig å si. De fleste adoptivbarn har opplevd et brudd i sin naturlige språkutvikling og flere kan ha levd under et mindre optimalt miljø før adopsjonen. Likevel kalles adoptivbarn ofte for «løvetannbarn» fordi de har en positiv utvikling til tross for sine utfordringer i starten av sitt liv. For å oppnå en optimal utvikling kan de ha behov for hjelp og beskyttelse, i denne diskusjonen er kanskje adoptivfamilien den viktigste. Andre forhold som kan påvirke språktilegnelsen kan være personlighet, temperament, adopsjonsalder, adopsjonsland eller kognitive forutsetninger for språktilegnelse.
For å forklare hvordan språkinnlæringen til internasjonalt adopterte barn er unik, beskrives noen grunnleggende teorier om hva språk er og hvordan språket er bygd opp. Her presenteres også en kort beskrivelse av typisk språkutviklingen hos norskfødte og minoritetstospråklige barn. Hensikten er å vise at barn er en sammensatt gruppe når det gjelder de ulike faktorene som kan påvirke den språklige utviklingen.
I denne oppgaven ligger fokuset på å forsøke å besvare følgende problemstilling:
Hvordan er språkferdighetene til internasjonalt adopterte barn i 1.klasse, sammenlignet med norskfødte jevnaldrende?
Utgangspunktet for analysene er data fra prosjektet «Adopsjon og migrasjon: læring, identitet og kompetanse» hos Anne-Lise Rygvold, Monica Dalen og Steinar Theie ved Universitetet i Oslo. Dette gir gode muligheter til å undersøke språkferdighetene til en adoptivgruppe nærmere. Prosjektet gir innsyn i adoptivgruppens skolespråkmestring og funksjonsnivå i skolen, samt muligheten til å sammenligne vurderinger foretatt av foreldre og lærere. For å besvare problemstillingen brukes kvantitativ metode med deskriptiv og analytisk statistikk. For å utføre analysene på en troverdig måte benyttes SPSS. Informantene er foreldre og lærere til et utvalg bestående av 17 adoptivbarn og 14 kontrollbarn. Utvalget består av 23 jenter og 5 gutter i 1.klasse. Samtlige av de adopterte barna ankom Norge med en forholdsvis lav adopsjonsalder (under to år) og de fleste kom opprinnelig fra Kina. Datamaterialet ble samlet gjennom spørreskjema, ett til foreldrene og ett til lærerne. Begge spørreskjemaene inneholder flere spørsmål som omfatter adoptivbarnas utvikling og sosial fungering. Spørsmålene som omhandler språkferdigheter, skolespråkmestring og funksjonsnivå i skolen anses som mest relevante i forhold til å besvare den aktuelle problemstillingen.
Oppgavens hovedfunn
I denne undersøkelsen er det fem funn som har utmerket seg som spesielt interessante. Det er både ønskelig og nødvendig å fremheve at man skal vise forsiktighet med å trekke sikre konklusjoner basert på denne undersøkelsen. Adopsjonsutvalget er for lite til at resultatene kan generaliseres til en større populasjon, likevel kan analysene gi betydningsfull informasjon det aktuelle utvalget.
Det første hovedfunnet som trekkes frem er at adoptivbarna synes å ha noe svakere språkferdigheter enn sine norskfødte jevnaldrende. Dette kommer tydeligst frem i lærerundersøkelsen, der språkferdighetene til adoptivbarna vurderes som svakere enn kontrollgruppens. Forskjellen mellom de to gruppene er størst innen området som måler barnas semantiske ferdigheter. Adoptivbarna i denne undersøkelsens utvalg ser også ut til å ha en større spredning innad i gruppen.
En sammenligning av svarene til lærerne og foreldrene, viser at foreldrene vurderer språkferdighetene til adoptivbarna som bedre enn det lærerne gjør. Denne forskjellen utgjør det andre hovedfunnet. Svarene fra foreldreundersøkelsen viser en lavere gjennomsnittskåre og en mindre spredning enn resultatene fra lærerundersøkelsen. Også her er forskjellen tydeligst på området som måler semantiske ferdigheter. Noe av forklaringen kan være at foreldrene foretar vurderinger basert på barnets hverdagsspråk, mens lærerne baserer sine vurderinger ut fra skolespråket. Dersom dette er tilfellet kan resultatene tyde på at barna har et bedre hverdagsspråk enn skolespråk. Selv om foreldrene vurderer adoptivbarna til å prestere bedre enn det lærerne gjør, presterer de likevel svakere enn kontrollgruppen. Vurderingene understøtter oppgavens første funn – at de adopterte barna synes å ha noen språklige utfordringer i 1.klasse.
Det tredje og fjerde hovedfunnet er at adoptivbarna ser ut til å mestre skolespråket og at de har et adekvat funksjonsnivå i skolen. I lys av denne oppgavens resultater innen språkferdigheter, kan funnene vurderes som overraskende. Det ble forventet at de tilsynelatende semantiske vanskene ville få enkelte følger for skolespråkmestring eller funksjonsnivå i skolen.Det siste og femte hovedfunnet tyder på at det er større forskjeller mellom adopterte barn og kontrollbarn, enn det er mellom gutter og jenter. Funnet skiller seg fra tidligere undersøkelser, som har antydet at det er større forskjeller mellom språkferdigheter og skoleprestasjonene til gutter og jenter, enn det er mellom adopterte barn og kontrollbarn.
Konklusjon
Oppgavens funn synes å peke i retting av at adoptivbarna har størst vansker innen det semantiske området, og noe større vansker med å motta og formidle et budskap enn det kontrollgruppen har. Det ser også ut til at adoptivbarna har en større spredning innad i gruppen. I midlertidig synes adoptivgruppen å mestre skolespråket og har et adekvat funksjonsnivå i skolen. Resultatenes årsak er ikke entydige, da det kan knyttes til alt fra individuelle forskjeller, tilfeldige forskjeller eller gruppeforskjeller. Oppgavens analyser er ikke signifikante, men observasjonene kan bistå til en begynnende evidens og en mulig støtte for en senere generalisering. Det er gjennom undersøkelsene innhentet betydningsfull informasjon som gjelder for utvalget, noe som kan sees som en verdi i seg selv. | nor |