Abstract
Det finnes i dag lite forskning og kunnskap som har klart å fange opp minoritetsforeldrenes situasjon med funksjonshemmede barn. Dette til tross for at tilgjengelige statistikk og rapporter fra praksisfeltet viser at funksjonshemming forekommer minst like hyppig blant minoriteter som i befolkningen i Norge for øvrig (Berg & Fladstad, 2008). Hvordan minoritetsforeldrene opplever å ha barn med funksjonshemming, og hvordan dette påvirker hverdagslivet deres er et mangelfullt beskrevet område.
Denne oppgaven har til formål å synliggjøre minoritetsforeldrenes opplevelser og erfaringer med å ha et funksjonshemmet barn, noe som jeg håper å kunne bidra med å øke kunnskapen om denne gruppen. Ut i fra dette, har jeg derfor i denne oppgaven formulert til følgende problemstilling:
Hvordan opplever minoritetsspråklige foreldre å ha et barn med funksjonshemning?
Som utdypende underspørsmål har jeg valgt å gå nærmere inn på disse forskningsspørsmålene:
-Hva slags erfaringer, opplevelser og meninger har minoritetsforeldre om barn med funksjonshemming?
-Hva slags holdninger møter minoritetsforeldrene i deres sosiale nettverk?
-Hvordan er minoritetsforeldrenes opplevelse av, og erfaringer med det norske hjelpeapparatet?
Med hensyn til problemstillingen, har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ forskningstilnærming og semi-strukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Under datainnsamlingen har jeg intervjuet fire minoritetsfamilier som kommer fra Oslo-området. Intervjuguiden har jeg utformet ved å lage tema inndelte spørsmål, slik at det skulle være lettere for meg å holde oversikten over intervjuet. Som utgangspunkt for analysen, brukte jeg Grounded Theory, slik den ble beskrevet av Corbin og Strauss (2008), som en guide. I analyseprosessen prøvde jeg å finne sentrale tema og stikkord som går igjen, og plasserte dem deretter i kategorier som var relaterte til hverandre. Disse kategoriene utmunnet seg tilslutt til en kjernekategori som ga datamaterialet en overordnet forståelse og løftet dermed materialet til et teoretisk nivå.
Resultatet av denne undersøkelsen endte med identifisering av kjernekategori, foreldrenes støtteramme. Denne kjernekategorien beskrev hvordan minoritetsforeldrenes oppfattelse og erfaringer av ulike hjelp og støtte de fikk, hadde en direkte påvirkning til deres opplevelser av å ha et funksjonshemmet barn. Kjernekategorien, foreldrenes støtteramme, bestod av fire hovedkategorier som dannet grunnlaget for hvordan minoritetsforeldrene opplevde denne støtten. Disse fire hovedkategoriene var foreldrene opplevelser og mestring, fagfolksinvolvering, foreldrenes kulturelle bakgrunn, og nettverk. Under disse fire hovedkategoriene fantes det ytterligere 12 subkategorier.