Hide metadata

dc.date.accessioned2013-09-05T10:10:36Z
dc.date.available2013-09-05T10:10:36Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-05-13en_US
dc.identifier.citationKvigne, Gro Elisabeth Høye. "Det er vanskelig å være god mor og fokusere på helse". Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/36858
dc.description.abstractDenne medisinskantropologiske studien er basert på et feltarbeid fra januar til august 2012 i en bydel i Oslo øst. Studien bygger på empirisk materiale fra norskpakistanske kvinners hverdagsliv, samt to typer tiltak der målet er å forebygge den høye forekomsten av livsstilsykdommen diabetes type 2 blant norskpakistanske kvinner. Ved tiltakene uttrykte kvinnene utfordringer knyttet til å gjennomføre en livsstilsendring i en migrasjonskontekst, fordi de opplevde det som vanskelig å følge råd om kosthold og økt fysisk aktivitet. Utfordringene ble trukket frem på bakgrunn av at det var vanskelig å fokusere på helse og innfri rollene som god mor og kone, og religiøse forpliktelser. Hjemmet er en viktig arena for å studere kvinnenes hverdagsliv og livsstil, og hvilke muligheter og begrensninger kvinnene lever med. Studien belyser matens sosiale og religiøse mening for norskpakistanske kvinner, og hvordan mat på forskjellige måter symboliserer sentrale verdier knyttet til deres identitet. Blant de norskpakistanske kvinnene i denne studien er matlaging forbundet med et sett av meninger, og kjøkkenet er en arena for trygghet. Det eksisterer en ambivalent dimensjon knyttet til mat for kvinnene, ettersom det både begrenser kvinnenes bevegelser til først og fremst å være i hjemmet, og det er et sett plikter og forventninger som kvinnene må innfri. Samtidig gir matlaging kvinnene mulighet til å uttrykke det betydningsfulle i relasjoner og opprettholde hjemmet som en harmonisk enhet. Oppgaven redegjør for hvordan kvinnene bruker mat til å uttrykke kjærlighet, til å vise respekt, ærbødighet, gjestfrihet og til å opprettholde maktrelasjoner i hjemmet. Det diskuteres videre hvor vidt ansvar for matlaging er det samme som å ha kontroll over den, og hvilke strategier kvinnene benytter seg av for å få en følelse av tilhørighet i en migrasjonskontekst. I studien anvendes begrepene til Scheper-Hughes og Lock (1987) om de tre kroppene: den individuelle, den sosiale og den politiske. Utfra dette analyseres kvinnenes forståelse av helse, kroppsbilde, betydning av minner og utførelse av kroppslige ritualer.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title"Det er vanskelig å være god mor og fokusere på helse" : en medisinskantropologisk studie av helse, mat og kropp i norskpakistanske kvinners hverdagsliven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-09-04en_US
dc.creator.authorKvigne, Gro Elisabeth Høyeen_US
dc.subject.nsiVDP::250en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kvigne, Gro Elisabeth Høye&rft.title="Det er vanskelig å være god mor og fokusere på helse"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-37773
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo180411en_US
dc.contributor.supervisorUnni Wikanen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36858/1/Kvigne-Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata