Fortellinger om vold : En kvalitativ studie av vold som fenomen

Abstract

Denne kvalitative studien tar for seg vold som fenomen i lys av tre sosiologiske tradisjoner: nøytraliseringsteori, subkultur-teori og mikro-sosiologi. Intervjuer med sju unge menn er i hovedsak materialet som blir brukt i analysen. Empiri og teori som kan brukes sammen til å studere erfaringer av voldelige situasjoner, og det som ligger utenom. Aktørers fortolkninger av fenomenet og hvordan voldelige handlinger tilskrives mening er hovedtema i dette prosjektet; hvor vidt de trekker på subkultur og konvensjonelle verdier i forklaringer er del av denne tilnærminga. Videre utforskes hvordan opplevelser av vold kan virke forførende og tiltrekkende. Hva som leder til voldsutøvelse blir studert ved hjelp av mikro-sosiologisk teori; situasjonenes dynamikk, og informantenes fortolkninger av disse hendelsene.

Fortellinger om nøytralisering av hendelser for å bevare identitet veksler mellom subkulturell forankring og historier om stigma og skam i stilling til storsamfunnet. De skisserer årsaker til fortsettende voldsutøvelse, noe utenforliggende som de har tatt til seg, og grunner til vold som kan vitne om moralske, verdige motiver. De kan distingvere seg fra andre som del av det subkulturelle prosjektet, og avfeie andres representasjoner av volden. Innenfor institusjoner som skolen kan de stille seg i opposisjon til agentene og forsvarerne for denne institusjonens verdier og normer. Utøvelsen av vold må like fullt kobles til situasjonene der volden finner sted, og dynamikken med andre- deltakere og tilskuere- som muliggjør slåsskampen. Vold er vanskeligere å utøve enn kulturelle klisjeer vil ha det til. De som overkommer frykten og spenninga som en voldelig konfrontasjon initierer, har lært seg bestemte måter for å omgå en overveldende følelse av frykt, eller i hvert fall spenning (Collins 2008). Vold kan virke forførende idet en møter ydmykelse og avmakt og snur situasjonen til egen fordel (Isdal 2000). Opplevelsen av oversanselighet i voldelige situasjoner, alternativ sjølrealisering, prestisje og karakter tilskrevet i etterkant av slåsskamper er appellerende.