Uformelle forklaringer på det formelt uforklarte : Uformelle forklaringer påLegers praktiske kunnskaper om Medisinsk Uforklarte Plager og Sykdommer (MUPS).

Abstract

Oppgaven utforsker uformell og ikke-vitenskapelig medisinsk kunnskap, i forbindelse med Medisinsk Uforklarte Plager og Sykdommer (MUPS). MUPS er en samlebetegnelse for tilstander legeprofesjonen ikke har noen formelt anerkjent forklaring på. Fellestrekket for tilstandene er at pasientene opplever symptomer, uten at legen finner «objektive» sykdomstegn. Oppgaven står i en medisinsk sosiologitradisjon, men er også profesjons- og kunnskapssosiologisk relevant. Den er del av et større prosjekt som forsker på helsevesenet.

Jeg har studert kollegiale og uformelle diskusjoner mellom leger, på et nettsted for norske allmennleger. Diskusjonene er tekstbaserte, og handler sentralt eller perifert om de tre MUPS-diagnosene CFS (chronic fatigue syndrome/kronisk utmattelsessyndrom), ME (myalgisk encefalopati/encefalomyelitt) og FM (fibromyalgi). Tekstene er analysert med en åpen og datadrevet tilnærming. Kunnskapsbegrepet defineres vidt, slik at det inkluderer alt folk tror, vet, og mener å vite, som de kan gjøre seg nytte av i praktisk problemløsning, og som de kan snakke sammen om på en meningsfull måte. Formålet har vært å belyse kunnskap leger har og gjør nytte av, som hverken står i pensumbøker eller vitenskapelige tidsskrift, og som ikke kan kalles forsknings¬basert. Slik problematiseres den alminnelige forestillingen om at medisinsk kunnskap er ensbetydende med vitenskapelig medisinsk kunnskap.

Gjennom analysen finner jeg at legene har forestillinger og forklaringer knyttet til de formelt sett medisinsk uforklarte plagene og sykdommene. De har kjennskap til pasienttyper som fungerer som «uformelle diagnoser» (somatisører og simulanter), og de gjør bruk av hverdagsmetaforer (om bl.a. strikker, påhengsmotorer og termostatstyrte sentralvarmeanlegg), og viser til endringer ¬på samfunns¬nivå, når de forklarer hverandre MUPS-relaterte diagnoser og tilstander. De har med andre ord kunnskap om MUPS. Denne kunnskapen brukes bl.a. til å argumentere for ikke å sykemelde MUPS-pasienter. De er ofte ikke syke, slik flere av legene ser det. Videre brukes kunnskapen til å kritisere diagnosene som medisinske diagnoser, og til å kritisere spesialisthelsetjenestens og pasientforeningenes omgang med dem.

Oppgaven kan belyse flere sider ved til stadighet aktuelle debatter om norsk helse-politikk, og kan bidra til en sosiologisk informert og helhetlig forståelse av den medisinske profesjonen, og dens kunnskaper. På den måten kan den bidra med en realitetsorientert justering av forventningene og forestillingene mange av oss har til helsevesenet.

This study explores informal and non-scientific medical knowledge, in connection with Medically Unexplained Ailments and Diseases (MUPS in Norwegian shorthand). MUPS is a collective term for conditions the medical profession have no recognised explanation for. The common features of the conditions are that the patients experience symptoms, while the doctor finds no “objective” signs of disease. The study stands in a medical sociological tradition, but is also relevant to the sociology of the professions, and the sociology of knowledge. It is part of a larger project that explores the public health care system.

I have studied collegial and informal discussions between doctors, on a website for Norwegian general practitioners. The discussions are text-based, and deal centrally or peripherally with the three MUPS-diagnoses CFS (chronic fatigue syndrome), ME (myalgic encephalopathy/encephalomyelitis), and FM (fibromyalgia). The texts have been analysed with an open and data-driven approach. The concept of knowledge is defined widely, so as to include everything people believe, know, and mean to know, that they can make use of in practical problem solving, and that they can converse about in a meaningful way. The purpose has been to illuminate knowledge doctors have and make use of, that is not found in either text-books or scientific journals, and that cannot be called research-based. This way, the common conception that medical knowledge unilaterally implies scientific medical knowledge is rendered problematic.

Through the analysis I find that the doctors have conceptions and explanations in connection with the formally regarded medically unexplained conditions and diseases. They know about patient-types which work as "informal diagnoses" (somatisers and simulators), and they make use of every day metaphors (among other things about rubber bands, outboard motors and thermostat controlled central heating systems), and point to changes on a societal level, when they explain MUPS-related diagnoses and conditions to each other. In other words, they have knowledge about MUPS. Among other things, this knowledge is used to argue that MUPS-patients should not be given a medically certified sick-leave. As many of the doctors view it, often these patients aren't really sick. Furthermore, the knowledge is used to criticise the diagnoses as medical diagnoses, and to criticise how the specialised health service and patient associations deal with these diagnoses.

The study can illuminate multiple aspects of an ever current debate on Norwegian health politics, and can contribute to a sociologically informed and integral understanding of the medical profession, and its knowledge. That way, it can contribute to a reality oriented adjustment of the expectations and conceptions many of us have toward the public health care system.