Bruk av urtemedisin blant gravide i Mali

Abstract

Bakgrunn. Mali er en stor innlandsstat i Vest-Afrika og ifølge Human Development Report 2010 er landet et av verdens aller fattigste land. Helseproblemene som Mali står overfor er mange. Malaria, i tillegg til flere infeksiøse sykdommer som tuberkulose og kolera, er noen av sykdommene som befolkningen i Mali sliter med. Som i de fleste afrikanske land, blir både konvensjonell og tradisjonell medisin i dag brukt blant befolkningen. Undersøkelser fra vestlige land som Norge og fra afrikanske land som Nigeria viser at bruk av urtemedisiner i svangerskapet ikke er uvanlig. Hensikt med studien var å studere forekomst samt hvilke urter som brukes og deres bruksområder. Vi vet lite om bruk av urtemedisiner blant gravide i Mali samt deres risikooppfatninger med hensyn til tradisjonell medisin i svangerskapet.

Metode. Studien er en deskriptiv retrospektiv intervjuundersøkelse med en kvantitativ del og en kvalitativ del. Totalt 209 gravide og spedbarns mødre ble intervjuet om bruk av urtemedisin i svangerskapet ved hjelp av et strukturert spørreskjema. Intervjuene fant sted fordelt i 3 helsestasjoner i Mali (Bamako, Siby og Dioila) i tidsrommet fra og med oktober 2011 til og med desember 2011. Spørreskjemaene inneholder spesifikke spørsmål om bruk av urtemedisin under svangerskap, samt spørsmål om helseplager under svangerskapet og holdninger til konvensjonelle og tradisjonelle medisiner.

Resultat. I alt 79,9 % av kvinnene hadde brukt urtemedisin under svangerskapet. De mest brukte urtene var henholdsvis Lippia chevalieri, Combretum micranthum, Parkia biglobosa og Vepris heterophylla. ”Velvære” var den vanligste bruksområden for bruk av urtemedisin i svangerskapet med 37,7 % av kvinnene. Fulgte etter var ”mot malaria” og ” salt eliminering”, noe 37,1 % og 19,2 % av kvinnene oppga som årsak til bruk. De fleste av kvinnene som hadde brukt urtemedisin, hadde fått det anbefalt av familie eller venner eller brukt det på eget initiativ. Familien eller tradisjonell healer var de stedene flest kvinner ville oppsøkt for å få tak i informasjon om urtene. Totalt 8,4 % av kvinnene foretrakk urtemedisin enn konvensjonell legemiddel og mente at urtene er bedre enn konvensjonell legemiddel mens 43,1 % av kvinnene oppga at urtemedisin har dårligere effekt enn konvensjonell medisin. I alt 21 % av kvinnene har symptomer på depresjon (EPDS skår på >15). Av de som har depresjonssymptomer, har 85,7 % brukt urtemedisin under svangerskapet.

Konklusjon. Det ble funnet en høy forekomst av bruk av urtemedisiner blant gravide i Mali. Det tyder på at det er et økt behov for mer dokumentasjon om sikkerhet og effekt ved bruk av urtene under svangerskapet. Det er viktig med en god dialog mellom helsepersonell (inkludert tradisjonell healer) og pasient slik at bruk av urtemedisin blir avdekket, og uheldig bruk unngås. Et annet fremtidig mål er å lage en farmakopé over alle planter som blir benyttet av medisinmenn, slik at kunnskapen ble tidligere overført muntlig, kan nå samles skriftlig.