| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvordan de nasjonale prøvene brukes i skolen, nærmere sagt hvordan lærerne arbeider under forberedelsene av sine elever i forkant av prøvene. Det overordnede temaet er accountability, eller ansvarliggjøring, og lærernes arbeid med de nasjonale prøvene brukes som et case for å undersøke hvordan accountability påvirker norske læreres arbeid. Problemstillingen for oppgaven er:
"Hvordan har en ansvarliggjøring av norske lærere påvirket deres handlingsrom og profesjonelle yrkesutøvelse?"
Problemstillingen undersøker ikke en endring. Den forutsetter at norske lærere i dag er mer ansvarliggjorte enn tidligere, og den skal derfor undersøke hvilket handlingsrom og hvilken profesjonell yrkesidentitet dagens ansvarliggjorte lærere har. Handlingsrom dreier seg her om hvilken frihet eller mulighet lærerne har til å gjøre jobben sin slik de selv ønsker og mener er rett. Kort fortalt: Har de rom til å undervise i tråd med sin profesjonelle yrkesidentitet? Forskningsspørsmålene som har blitt benyttet for å undersøke dette har vært ”hvordan forbereder lærere på mellomtrinnet sine elever til de nasjonale prøvene?” og ”hvilke begrunnelser ligger til grunn for de forberedelsene lærerne gjør?”.
De teoretiske perspektivene som benyttes i oppgaven fokuserer på de tre sentrale begrepene i problemstillingen, nemlig accountability, eller ansvarliggjøring, lærernes handlingsrom og deres profesjonelle yrkesutøvelse og yrkesidentitet. Accountability-begrepet blir grundig avklart og drøftet inngående, og det blir satt i en norsk kontekst hvor det fokuseres på ansvarliggjøring av norske lærere gjennom desentralisering. Videre presenteres noen perspektiver på hvordan læreren kan ses og beskrives, og forskning gjort på læreres profesjonalitet, eller profesjonelle yrkesidentitet, vil her være sentralt. Videre blir autonomi introdusert som en viktig del av lærernes profesjonelle yrkesidentitet. Denne autonomien knyttes til lærernes handlingsrom.
Datainnsamlingen til denne masteroppgaven har blitt utført i samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i forbindelse med en større evaluering av nasjonale prøver som system. Arbeidet med undersøkelsen startet i april 2012 med utforming av spørreskjema til en større survey på lærernivå. Prosjektgruppa møttes jevnlig under dette arbeidet fram til spørreskjemaet ble pilotert på fire lærere i juni 2012. Noen av deltagerskolene ble rekruttert våren 2012, men det største rekrutteringsarbeidet foregikk i perioden august-oktober 2012. Innsamlingen av kvalitative data ble gjort via skolebesøk i løpet av oktober og november samme år. Analysearbeidet i denne oppgaven har blitt gjennomført uavhengig av NIFU, da NIFUs evaluering berørte flere nivåer og andre problemstillinger.
I denne oppgaven er kun data samlet inn på lærernivå blitt behandlet. Disse dataene inkluderer: En større survey besvart av 211 lærere på mellomtrinnet, intervju av fire lærere på mellomtrinnet samt fire observasjoner av to ulike gjennomføringer av nasjonale prøver på 5.trinn. Alt datamateriale ble samlet inn i løpet av høsten 2012. Analysen bygger med andre ord på en metodisk triangulering. Kvalitative og kvantitative data ble analysert parallelt, og en hermeneutisk innfallsvinkel ble benyttet. Gjennom hele analysearbeidet ble fokuset flyttet mellom enkeltfunn og det totale datamaterialet, altså helhet og del, og mellom min forforståelse (det jeg ønsket å finne) og en forståelse (det jeg fant). Denne arbeidsmåten har ført til et tematisk oppbygd analysekapittel hvor kvalitative og kvantitative data blir presentert parallelt.
Hovedfunnene for oppgaven er tid, elever som gruer seg og å øve på prøve. Hovedfunnet som omhandler tid har to dimensjoner. Den ene dimensjonen handler om hvor mye tid lærerne bruker på forberedelser av elever til de nasjonale prøvene. Den andre dimensjonen handler om tid i forhold til prøvenes lengde. Mange av lærerne opplever at 90 minutter er en litt for lang prøvetid for en 5. klassing. Dette gjelder noen av informantene spesielt. Når det gjelder elever som gruer seg, er dette et funn som bygger på en tendens fra lærersurveyen som viser at mange av lærerne opplever at noen elever gruer seg til de nasjonale prøvene. Det siste hovedfunnet, å øve på prøve, bygger også på en kvantitativ tendens som forteller at mesteparten av lærerne gjennomfører én eller flere prøver ”på liksom” som en forberedelse til de nasjonale prøvene. Begge disse kvantitative tendensene utdypes gjennom tolkning av de kvalitative dataene.
Videre oppsummeres disse tre hovedfunnene til to sentrale temaer: Opplevelse av autonomi og trygghet. Det ser ut til at lærerne generelt sett opplever stor grad av autonomi under arbeidet med forberedelsene mot de nasjonale prøvene. De bestemmer selv hvor mye tid de skal bruke på forberedelsene, og begrunnelsene for de prioriteringene lærerne gjør ser ut til å handle om hva elevene trenger. Og ifølge lærerne trenger elevene trygghet. Lærernes fokus på trygghet viser at elevenes velvære prioriteres foran gode resultater på prøvene. Trygghet ser også ut til å være noe som mange av lærerne mener er forutsettende for at elevene skal klare å prestere sitt beste under prøvene. I underkant av halvparten av lærerne opplever at nasjonale prøver er et godt arbeidsverktøy.
Det ser ut til at lærere på mellomtrinnet i dag har rom til å handle i tråd med sin profesjonelle yrkesidentitet under arbeidet med de nasjonale prøvene. Videre er det lite som tyder på at lærerne føler seg ansvarliggjorte i form av at de må ”produsere” gode resultater på de nasjonale prøvene. Lærernes prioriteringer er elevsentrerte, og i underkant av halvparten av lærerne opplever at de nasjonale prøvene fungerer som et godt arbeidsverktøy. Likevel, det er ikke slik at lærerne ikke bryr seg om hvordan elevene deres presterer på prøvene. For lærerne er nasjonale prøver en del av en større vurdering bestående av blant annet kartleggingsprøver. Dette innebærer en holdning om at de nasjonale prøvene bidrar med pålitelige resultater, men at disse må ses i et større perspektiv. Denne holdningen kan være en av hovedgrunnene til at lærernes profesjonelle yrkesidentitet ikke blir særlig påvirket av dårlige resultater på de nasjonale prøvene. For lærere i Norge har dårlige resultater heller ingen konsekvenser fra statlig hold. Dette bidrar til en mildere form for ansvarliggjøring, noe som muligens igjen bidrar til en opprettholdelse av lærernes handlingsrom og profesjonelle yrkesidentitet. | nor |