Sosiale medier som arena for politisk lokalvalgkamp : En studie av Facebook og Twitter som kanal for politisk kommunikasjon ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Abstract

Temaet som behandles i denne oppgaven dreier seg om i hvilken grad og hvordan norske lokalpolitikere fra de sju største politiske partiene tar i bruk sosiale medier i politisk kommunikasjon. Masteroppgaven vil belyse lokalpolitikeres konkrete bruk av Facebook og Twitter i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Gjennom kvantitativ innholdsanalyse og kvalitativ tekstanalyse basert på data fra en longitudinell studie vil oppgaven belyse lokalpolitikeres konkrete bruk av Facebook og Twitter før, under og etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Funnene viser at Facebook er det primære sosiale mediet for politikerne i utvalget. Det er for øvrig stor variasjon i utvalgets aktivitet på de to medieplattformene. Undersøkelsen synliggjør også at politikernes aktivitet er valgkampsensitiv. Dette peker på at lokalpolitikernes kommunikasjon i sosiale medier er strategisk motivert – en implikasjon som forsterkes av høy grad av selv-promoterende lenkedeling og betydelig andel av statusoppdateringer som forteller om politiske arrangementer. Twitter skiller seg ut som et verktøy med betydelig grad av interaksjon og dialog, og enkeltpolitikere fra mer marginale partier skiller seg ut som lokale fyrtårn på sosiale medier.

This master’s thesis examines patterns of political activity and campaigning on Twitter and Facebook in the context of the 2011 local election in Norway. It explores to what extent and how Norwegian local politicians participate in social media. The analysis draws on a quantitative content analysis and a qualitative textual analysis based on data from a longitudinal study, aiming to identify the politicians’ user patterns over time by studying their activity before, during and after the election period. Results indicate that the preferred social media platform is Facebook. In addition, the study shows that the mobilization of social media was campaign-sensitive, and hence, strategic. This notion is strengthened by a high degree of self-promotional links and status updates mobilizing for political events. Twitter stand out as a platform with a considerable amount of interaction and continuous dialogue. The study also illustrates how a few politicians from minority parties stand out with an active social media presence.