Implementeringskvalitetens betydning for effekten av et alkoholforebyggende tiltak på alkoholbruk og alkoholrelaterte normer blant 8. klassinger

Abstract

Det er et samfunnspolitisk mål å heve debutalderen og redusere det totale alkoholkonsumet blant unge, da et tidlig og høyt forbruk øker risikoen for negative konsekvenser. Ettersom drikking anses en kollektiv handling kan korrigering av sosiale normer påvirke unge til å utsette debuten og redusere alkoholforbruket. Evaluering av implementeringskvalitet kan bidra til å få en bedre forståelse av hvilke aspekter ved et forebyggende tiltak som har effekt på positive resultater. Oppgaven baserer seg på datamateriale fra intervensjonsgruppen fra det forebyggende tiltaket «Ungdom og alkohol» fra 2002 og utgjør 586 elever i 8. klasse. Hensikten med oppgaven var å se på hvilke aspekter ved implementering av et forebyggende program som hadde en sammenheng med positive utfall, her er vurdert til redusert alkoholbruk og korrigerte sosiale atferdsnormer for drikking. Korrelasjonsanalyser viser at en sammenheng mellom redusert alkoholbruk og at lærere hadde kontroll over arbeidet. Videre analyser viste en sammenheng mellom det at elever fullfører elevarbeid og korrigerte sosiale normer. Korrigerte sosiale normer viste i tillegg sammenheng med læreres og medelevers engasjement. Det ble ikke funnet signifikante kjønnsforskjeller, verken for alkoholbruk eller endring i sosiale normer. Resultatene indikerer at tiltaket har lykkes å skape fremkalt samtykke og gitt normativ tilbakemelding om jevnaldredes reelle alkoholbruk som ga utslag på positive resultater. Videre framkommer det av resultatene at både lærere og elever sammen bidrar til et dynamisk og interaktivt læremiljø som er avgjørende for godt læringsmiljø. Resultatene for denne oppgaven trekker fram troskap og deltakerresponsivitet som implementeringsaspekter som påvirker utfall av et forebyggende tiltak.