Abstract
Stemmetrening for skuespillere vil kunne forbedre kvaliteter i stemmen, som kan føre til at den bli mer bærekraftig med mindre muskelanstrengelse. Dette vil kunne virke forebyggende på stemmevansker (Berry et al., 2001). Få studier måler effekten av stemmetrening for utvikling av normalstemmer (Laukkanen, 1995a). Med tanke på den store forekomsten av stemmevansker blant profesjonelle stemmebrukere (Titze, Lemke, & Montequin, 1997) er det behov for intensivert forskning på området. Når det gjelder skuespillere kreves det at de høres godt på lang avstand, noe som stiller krav til akustiske forhold ved stemmen. Formanter er kort forklart resonanstopper i stemmen og formantenes frekvensverdier vil variere avhengig av formen og størrelsen på svelgrommet. Fenomenet skuespillerformanten vil i følge Leino, Laukkanen & Radolf (2011) oppstå ved at 3., 4., og 5. formant danner et kluster. Når avstanden mellom formantene reduseres vil dette føre til økt overføringskraft i formantenes frekvensområder (Sundberg, 2005). Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en logopedisk stemmeøvelse utført av 17 skuespillerstudenter. I norsk sammenheng blir den ofte kalt blokkingøvelsen. Øvelsen består av forlengelser av de stemte plosivene /b:/, /d:/ og /g:/. Den brukes med tanke på å løsne opp i spenninger i den ytre hals- og strupemuskulaturen, samt i leppe- og kinnmuskulatur og de tre horisontale svelgsnørerne (Ericson et al., 2012). Øvelsen vil også kunne være effektiv når det gjelder å senke strupehodet (Elliot, Sundberg, & Gramming, 1997). Effektiv tøyning og senking av strupehodet vil kunne utvide svelgrommet og dette er faktorer som i følge Sundberg (2005) vil kunne redusere stemmens formantfrekvenser. Lavere frekvenser bærer lengre og spres mer enn høyere frekvenser (McCoy, 2012; Rørbech, 2010). Frekvensreduseringer har i så måte sammenheng med stemmens bærekraft og mindre anstrengende fonasjon, som er viktige karakteristikker ved såkalt økonomisk stemmebruk (Titze, 2006). Fenomenet står sentralt i behandlingen av undersøkelsens tre problemstillinger: ”Hvordan påvirker blokkingøvelsen formantene i skuespillerstudentenes stemmer?” ”Hvordan opplever skuespillerstudentene effekten av øvelsen?” ”Hva er sammenhengen mellom de akustiske målingene og skuespillerstudentenes opplevelse av effekt?”
For å svare på undersøkelsens problemstillinger ble det benyttet metodetriangulering. Ved hjelp av det akustiske analyseprogrammet ”Praat” ble formantenes frekvensverdier før og etter stemmeøvelsen målt og sammenlignet. Skuespillerstudentenes opplevelse av effekt ble undersøkt gjennom spørreskjema og under testsituasjonen ble observasjon benyttet. Dette for å kunne registrere synlige eller hørbare irrelevante variabler som kunne påvirke resultatet. En blindtest ble utført i etterkant for å avdekke om det var hørbar effekt. Observasjonen under testsituasjonen og blindtesten var ment som supplerende metoder for å styrke validiteten og for å belyse undersøkelsens underproblemstilling: ”Hvilke observerbare faktorer kan styrke/ svekke resultatene?”
Resultatene ble analysert statistisk ved å benytte korrelasjonsanalyser og signifikanstesting. T-test ble benyttet for å sammenligne gjennomsnittsverdier før og etter tiltaket.
Det ble ikke gjort signifikante funn ved bruk av T-test, noe som kan indikere at endringer på de akustiske målingene skyldes tilfeldigheter. Endringene er hovedsakelig små, som i følge Laukkanen (2012) er normalt hos allerede godt trente stemmer. Mennene avstandsredusering mellom F4 og F5 representerer den største prosentvise endringen, på -10,23%. 16 av 17 informanter viste én eller flere akustiske endringer som forbindes med styrket bærekraft og resonans. Det er mennene som i størst grad oppnår effekt som samsvarer med teorier om økt overføringskraft av formantfrekvensene. Deres frekvensverdier reduseres blant samtlige belyste formanter, foruten F3 som stiger. Stigningen av F3 er ønskelig for å redusere avstanden til F4. Tendensen hos kvinnene er derimot at formantfrekvensene stiger, men de oppnår likevel flere avstandsreduseringer mellom formantene.
Det ble funnet flere signifikante korrelasjoner i spørreskjemaet, knyttet til opplevelsen av endret stemmekvalitet, bærekraft og at det ble lettere å fonere etter stemmeøvelsen. God kontakt med støtte under selve øvelsen ser ut til å overføres til fonasjon umiddelbart etterpå. Videre korrelerer god kontakt med støtte signifikant med redusert presset fonasjon etter stemmeøvelsen. Det ble funnet signifikante korrelasjoner mellom god kontakt med støtte og avstandsreduseringer av samtlige øvre formanter. De akustiske endringene kan forklares med at en abdominalt forankret støtte i følge Aronson & Bless (2009) vil kunne fremme fonasjon med et lavstilt strupehode. Flere akustiske variabler korrelerer signifikant med at det føles lettere å fonere etter øvelsen, samt at stemmen bærer bedre. Dette samsvarer med at avstandsredusering mellom formantene vil gi større gjennomslagskraft med mindre anstrengelse (Sundberg, 2007). Det viser seg å ikke være en gjennomgående lineær sammenheng mellom de akustiske endringene og skuespillerstudentenes subjektive opplevelse.