Mediering av oppdagende skriving i barnehagen : To førskolelæreres strategier ved stimulering av førskolebarns skriftspråklige bevissthet

Abstract

Sammendrag Formålet med dette studentprosjektet var først og fremst å finne ut mer om hvordan erfarne førskolelærere medierer førskolebarns oppdagende skriving. For å kunne se nærmere på dette, har jeg som teoretisk utgangspunkt hatt det forskningslitteraturen sier om oppdagende skriving og hvilken betydning barns utforskende tilnærming til skriftspråket har for videre skrive- og leseutvikling. I denne sammenhengen blir samspillet med voksne et viktig aspekt. Sosialkonstruktivistisk læringssyn gir et viktig perspektiv på betydningen av voksenrollen når barn på ulike nivå i sin skriveutvikling skal erobre skriftspråket. Vygotskys læringsteori og hans ”nærmeste sone for utvikling” blir derfor sentral i min teoretiske tilnærming. Det samme gjelder begrepet mediering. Når det gjelder medieringsstrategier er det Vygotskys teorier, den amerikanske tradisjonens innføring og bruk av scaffolding-prinsippet (Wood, Bruner og Ross 1976, Rogoff 1990) og Aram og Levins (2001,2004) studier av mødres mediering av skriving som legger grunnlaget for min forståelse av dette. Problemstillingen i min studie har vært følgende: Hvordan medierer erfarne førskolelærere oppdagende skriving på ulike nivå i skriveutviklingen hos barn i alderen 5-6år? Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til denne problemstillingen. Jeg har brukt video-observasjon og intervju som metode. Materialet mitt består av to erfarne førskolelærere og 23 førskolebarn fordelt på to grupper. Førskolelærerne hadde henholdsvis 8 og 18 års praksis som utøvende pedagoger i barnehage. De hadde ansvaret for hver sin førskolegruppe i to ulike barnehager i kommunen. Studien er en deskriptiv observasjonsstudie som har hatt til hensikt å beskrive samspillet og den voksnes tilpassede støtte av førskolebarnas oppdagende skriving. Video-observasjonene ble derfor foretatt i små grupper eller i en-til-en situasjon. I etterkant av video-opptakene ble førskolelærerne intervjuet for å få fram deres opplevelse og erfaring rundt dette prosjektet. Jeg fant at erfarne førskolelærere tilpasser og graderer sin støtte til barnas nivå i skriveutviklingen. Studien antyder imidlertid at medieringens hovedfokus var barnets opplevelse av mestring, mer enn tilpasset støtte og utfordring for at barnet skulle erobre sin nærmeste sone for utvikling rent språklig. Studien beskriver konkrete medieringsstrategier førskolelærerne tok i bruk og kategoriserer dem i språklige og emosjonelle medieringsstrategier. Slik det fremkommer i mitt materiale, kan det se ut til at når førskolelærerne fikk økt kunnskap om oppdagende skriving og barns skriveutvikling og de fikk noen verktøy for å komme i gang med skriftspråklig stimulering,endret førskolelærernes syn både på bruk av skriving i barnehagen og sin egen rolle i forhold til dette. Svarene i intervjuene kan tyde på at også erfarne førskolelærere trenger å bli trygget i sin rolle som samspillspartner og støttespiller i barns tidlige skriving. En slik deskriptiv observasjonsstudie med forholdsvis lite materiale kan ikke gi et bilde av hvordan erfarne førskolelærere medierer generelt. Studien kan likevel være utgangspunkt for tilsvarende undersøkelser og danne grunnlag for hypoteser i videre forskning på pedagogers mediering av skriving. I Norge og Norden er det lite forskning på dette området.