Fosterforeldres oppfatning av barnet og betydningen av veiledning

Abstract

Tema, bakgrunn og problemstilling Tema for oppgaven er veiledning av fosterhjem i et tilknytningsteoretisk perspektiv. Bakgrunnen for valg av tema knytter seg til forfatterens erfaring fra praksisfeltet innenfor den kommunale barneverntjenesten. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan fosterforeldre oppfatter barnet de har plassert hos seg, og om dette kan være av betydning for videre oppfølging og veiledning av fosterhjemmet. Oppgavens faglige forankring er innenfor tilknytningsteori og forskning på omsorgssvikt. Oppgavens problemstilling: Hvordan oppfatter fosterforeldrene barnet sitt? Hvordan kan oppfatningen fosterforeldrene har av barnet brukes for videre oppfølging/veiledning? Metode Det er gjennomført semi-strukturerte kvalitativt intervjuer med seks fostermødre som alle har barn mellom 3 - 6 år plassert hos seg, og der ingen av barna hadde bodd i fosterhjemmet lenger enn ett år. Intervjuguiden er inspirert av The Internal Working Model of the Child Interview (Zeanah & Benoit 1995 ref. fra Benoit et al. 1997). Intervjuene ble basert på spørsmål tilknyttet studiens tre forskningsspørsmål, med fokus på fostermødrenes motivasjon for å bli fosterhjem, deres opplevelse av og med barnet; hva de setter pris på, hva de opplever som utfordrende og hvilke tanker de har for barnets fremtid. I tillegg ble de spurt om deres erfaring med veiledning og oppfølging i tiden som fosterhjem. Resultater Fostermødrenes motivasjon for å bli fosterhjem varierte for de fostermødrene som hadde egne barn fra før og de som hadde vært ufrivillig barnløse. For den sistnevnte gruppen var ønsket om å få et barn styrende for deres valg om å bli fosterhjem. For den andre gruppen handlet motivasjonen om å kunne hjelpe noen og en vurdering av den totale familiesituasjonen. Fostermødrenes følelsesmessige tilnærming til oppgaven fremsto med bakgrunn i dette som forskjellig.

Fostermødrenes oppfattelse av barnet knyttet seg til deres motivasjon for å bli fosterhjem, kunnskapen de hadde om barnets bakgrunn og deres følelsesengasjement for barnet. Fostermødrene beskrev hvordan de selv opplevde utfordrende situasjoner med barnet, og hvordan det å stå i omsorgsoppgaven for barnet utfordret deres tålmodighet. Fostermødrene uttrykte også en stor grad av bekymring for fosterbarnets fremtid. De fleste av barna ble beskrevet som ”robuste” og med et lite behov for trøst. Barnets umiddelbare tilpasning i fosterhjemmet ble også av de fleste fostermødrene oppfattet som utelukkende positivt. Veiledningen- oppfølgingsbehovet hos fostermødrene varierer, men det synes som en tendens i dette materialet at rolleavklaringen mellom fosterhjem og den kommunale barneverntjenesten når det gjelder oppfølging og veiledning er noe uklar. For de fosterhjemmene som aktivt meldte seg på kurs i regi Bufetat synes det å kunne dele erfaringer med andre i samme situasjon som viktig for fostermødrene. Konklusjon I denne studien er det sett på hvordan fosterforeldres oppfattelse av barnet kan forstås i lys av tilknytningsteori og forskning på omsorgssvikt. Fosterforeldres evne til å forstå og møte barnet synes spesielt avhengig av deres motivasjon for å bli fosterhjem og av deres kunnskap om barnet. Fostermødrenes oppfattelse av barnet var i mindre grad preget av en forståelse for barnets grunnleggende tilknytningsbehov. Selv om fostermødrene var opptatt av å gjøre det beste for barnet, kunne de mangle kunnskapen de trengte for å møte barnet på en sensitive måte særlig i situasjoner der de beskriver barnets behov for trøst eller der de jobber med grensesetting. Fostermødrenes oppfattelse av barnet kan være viktig kunnskap for veileder fordi det gir innsikt i hvordan fosterforeldrene tenker, føler og reagerer i møte med barnet. Når veiledningen tar utgangspunktet i dette kan det danne grunnlag for å styrke fosterforeldrenes mentaliseringsevne med utgangspunkt i deres affektive tone, og bidra til at den omsorgen de gir fosterbarnet vil bære med seg terapeutiske egenskaper.

Abstract Topic, background and issue The topic of this paper is guidance of foster homes through an attachment-theoretical perspective. The background for the choice of the topic has to do with the writer's experience in this particular field within the municipality's child protection services. The purpose of this paper is to examine how foster parents view the child placed in their care, and if this can affect further follow-up and guidance of the foster home. The paper's academic foundation lies in attachment theory and research on neglect. The paper's issue: How do the foster parents view their child? How can the perception the foster parents have of the child be used for further follow- up/guidance? Method There have been conducted semi-structured qualitative interviews with six foster mothers who each have children between the ages of 3 and 6 placed in their care, where none of the children have lived in the foster home for more than a year. The interview guide is inspired by The Internal Working Model of the Child Interview (Zeanah & Benoit 1995 ref. from Benoit et al. 1997). The interviews were based on the question around the thesis's three research questions, focusing on the motivation of these foster mothers for turning their home into a foster home, their experience of and with the child, what they appreciate, what they experience as challenging and what kind of thoughts they have in regards to the child's future. In addition they were asked about their experience with the guidance and follow-up in the time their homes have been foster homes. Results The foster mothers' motivation for their home becoming a foster home varied for the foster mothers who already had children and for those who where involuntarily childless. For the latter group the desire for having children prevailed in their choice of becoming foster parents. For the former group the motivation lay in the desire to help someone and in the assessment of the overall family situation. The foster mothers' perception of the child was related to their motivation of becoming foster parents, the knowledge they had about the child's background and their emotional involvement in the child. The foster mothers described how they experienced challenging situations with the child, and how being in the role of care-taker challenged their patience. The foster mothers also expressed great concern for the child's future. Most of the children were described as “robust” and only needing only a little comfort. The child's immediate adaption to the foster home was by most of the foster mothers perceived as solely positive. The foster mothers' need for guidance and follow-up varies, but it seems there is a tendency in this material that the foster home and the municipality's child protection services roles, when it comes to follow-up and guidance, is somewhat unclear. It seems that those foster homes that signed up for Bufetat courses found sharing experiences with others in the same situation very helpful. Conclusion In this study we've seen how the foster parents' perception of the child can be understood in light of attachment theory and research on neglect. The foster parents ability to understand and meet the child seems especially dependent on their motivation to become a foster home and their knowledge about the child. The foster parents perception of the child was in a lesser degree affected by their attachment needs. Even though they were concerned doing the best for the child they seemed to lack the knowledge they needed to meet the child in a sensitive way, especially in situations where the child needed comfort or where they were working on setting boundaries. The foster mothers' perception of the child can be important information for their guidance councilor because it gives an understanding of how the foster parents think, feel and react in interaction with the child. When the counseling is based on this, it can strengthen the foster parents mentalizing ability based on their affective tone, and help add therapeutical characteristics to their care- taking.