Matematikkvansker i skolen : - med fokus på utvikling og bruk av strategier

Abstract

Oppgaven handler om strategiutvikling hos elever med matematikkvansker. Formålet er å kartlegge hva som kjennetegner strategibruk hos elever med matematikkvansker, og å vise hvordan strategiopplæringen kan tilrettelegges på bakgrunn av disse kjennetegn. For at oppgaven skal være relevant for min fremtidige jobb som PP-rådgiver har jeg fokusert på matematikkvansker som skyldes faglig tilkortkomming. Problemstillingen er følgende: Hva kjennetegner strategibruk hos elever med matematikkvansker, og hvordan kan lærere hjelpe elever med utvikling og bruk av bedre strategier? For å besvare problemstillingen har jeg valgt å gjøre en gjennomgang av relevante empiriske studier. Ved å se nærmere på forskningen til Geary og Ostad kunne jeg belyse i hvilken grad strategibruk hos elever med matematikkvansker skiller seg fra elever uten vansker. Sentrale karakteristiske trekk er strategifattigdom, som viste seg i lite variasjon og endring, og strategirigiditet som ble tydelig i uhensiktsmessig strategibruk, mindre bruk av avanserte retrievalstrategier, og ensidig bruk primitive backupstrategier. Mye tyder på at elever med matematikkvansker stanser opp på et tidlig stadium i strategiinternaliseringen. På bakgrunn av disse kjennetegn og i tråd med teoriperspektivet har jeg gjort en gjennomgang av relevante intervensjonsstudier, der formålet var tilegnelsen av et adekvat strategirepertoar og opplæring i hensiktsmessig strategibruk. De utvalgte intervensjonsprogrammene bygger på selvinstruksjons- og veiledningsmodeller, fordi direkte instruksjon har vist seg å være mindre effektiv i strategiopplæringen. Selvinstruksjonsstudiene har benyttet seg av indre tale eller verbalisering som læringsredskap i strategiopplæringen, og undersøkelsene har vist at det å kunne snakke seg gjennom strategibruken er av stor betydning for å kunne anvende strategiene hensiktsmessig. I tillegg har studiene vist at det kan være en sammenheng mellom indre tale internalisering og strategiinternalisering. Det kan derfor være viktig at lærerne også kartlegger elevenes ferdigheter til å bruke verbalisering og indre tale i problemløsningen. Veiledningsmodellene har fokusert på stimulering av metakognitiv kompetanse, som er grunnlaget for adekvat strategibruk. Studiene viste at modellering av en lærer er svært betydningsfull på nybegynneropplæringen. Gjennom systematisk stimulering av metakognitive ferdigheter kunne elevene tilegne seg læringsverktøy som ikke bare er grunnleggende for en vellykket strategiutvikling, men også for den livslange læringen.