| dc.description.abstract | SAMMENDRAG:
PROBLEMOMRÅDE:
Dette er en casestudie om kunnskapsdeling i prosjektarbeid. Teamarbeid og prosjektarbeid sees ofte på som en organisatorisk ”mirakelkur” som vil håndtere alle slags organisatoriske problemer og kunnskapsproduksjon (Newell m.fl., 2009). På tross av at man i prosjektgrupper mangler et fellesskap som ofte ses på som et kriteriet for kunnskapsproduksjon, skriver Newell m.fl. at prosjekter likevel kan muliggjøre kunnskapsproduksjon fordi de bringer sammen individer med forskjellige bakgrunner for å arbeide sammen mot et felles mål. Selv om litteraturen rundt teamarbeid og prosjektarbeid fremhever potensialet med slikt arbeid, fremhever den også noen av problemene med å utvikle og opprettholde samarbeid (Newell m.fl., 2009). Disse problemene blir ofte oversett av fordelene med prosjekt og teamarbeid for kunnskapsproduksjon (ibid). Kunnskap må flyte i et prosjektteam for at essensen med teamarbeid skal etableres (Swart og Harvey, 2011). Gruppen må sammen overkomme ulike kunnskapsgrenser slik at man klarer å utvikle et fellesskap rundt en delt praksis (Newell m.fl., 2009). Fordi kunnskapsdelingens største problem ofte er skapt av kunnskapen selv (Newell m.fl., 2009), rettes fokuset i oppgaven mot å studere hvordan kunnskap mobiliseres, sirkulerer og deles. Dette gjøres ved å studere et kompleks prosjektarbeid i Peab AS. Prosjektgruppen hadde i oppgave å utvikle et rammeverk for et nytt styringssystem. Dette styringssystemet skulle representere arbeidsprosessene i Peab AS og en bred involvering håpet de ville resultere i at organisasjonen ville føle eierskapsfølelse til systemet. Dermed var det viktig at man delte kunnskap og erfaringer med hverandre. Carliles rammeverk (2002a, 2002b, 2003 og 2004) brukes i denne oppgaven for å belyse viktige aspekter ved kunnskapsdeling i prosjektarbeid; hvilke barrierer man kan møte på og hvordan man kan overkomme dem.
METODE:
Oppgaven er en kvalitativ empirisk casestudie. Kvalitative intervjuer har gitt oppgaven datamateriale som senere er brukt for å analysere og forstå hvordan kunnskap mobiliseres, sirkulerer og deles, nærmere bestemt hvilke barrierer man kan møte på, og hvordan disse overkommes. Totalt har det blitt gjennomført 4 semistrukturert intervjuer med deltakere i prosjektgruppen.
FUNN OG KONKLUSJON:
Ved å bruke Carliles rammeverk samt teori om grensespannere og kunnskapsmeglere som utgangspunkt for studien, viser analysen av intervjuene flere interessante ting. For det første viser studien at deltakerne var forskjellige, avhengige og at situasjonen var ny for de fleste. Deltakerne var forskjellige med tanke på ulike fagbakgrunner (kunnskaper og erfaringer), og at de tilhørte ulike steder i organisasjonen. I tillegg var de også avhengige av hverandre ved at de opplevde forskjellene som styrken ved gruppen, og at prosjektgruppen fikk viktig kunnskap på bakgrunn av at deltakerne representerte ulike kunnskaper og erfaringer. Situasjonen kan også anses som ny fordi ingen av deltakerne hadde direkte erfaring med et slikt type arbeid. Videre kom det også frem at syntaktiske, semantiske og pragmatiske kunnskapsgrenser var tilstede mellom deltakerne. Grensene oppstod som følge av at det var situasjoner hvor man ikke forstod alt som ble sagt, man tolket ord forskjellig og det var interesseforskjeller mellom deltakerne. Det at prosjektgruppen klarte å utvikle et rammeverk for styringssystemet og at barrierene de møtte ble overkommet, viser at de faktisk klarte å overkomme kunnskapsgenser. Det fremkom også i intervjuene at det var ulike hjelpemidler som gjorde prosjektarbeidet enklere, og at noen av grenseobjektene Carlile skisserer ble brukt av prosjektgruppen.
For det andre viser analysen at også menneskers rolle var av stor betydning for hvordan prosjektarbeidet fungerte. I prosjektgruppen som ble studert, ble PwC og Kvalitetssjefen løftet frem av informantene som viktige personer for samarbeidet. Analysen viser at både PwC og Kvalitetssjefen kan tenkes å være av betydning for at deltakerne i prosjektgruppen ble knyttet sammen, og derav nettopp klarte å samarbeide, og dele sine kunnskaper og erfaringer med hverandre. Menneskers rolle for å lette arbeidet nevnes kort av Carlile i hans rammeverk. Hvordan mennesker kan knytte ulike nettverk sammen utdypes ytterligere i teori om grensespannere og kunnskapsmeglere, og på denne måten kan teori om kunnskapsmeglere og grensespannere hjelpe å belyse disse rollene.
Disse to funnene brukes videre for å drøfte hva Carliles rammeverk viser oss, grensespannere og kunnskapsmegleres rolle, og kjennskap til kunnskapsdeling i prosjektarbeid. Carliles rammeverk hjelper å belyse viktige barrierer man kan møte på, hvorfor disse barrierene kan oppstå, og hvordan man kan overkomme dem. Dette viser at rammeverket var et nyttig analyseverktøy i denne oppgaven. Videre fremkommer det at også roller mennesker har, kan tenkes å bidra til å lette kunnskapsdeling mellom ulike mennesker. Dette fører frem til en tanke om at grenseobjekter alene kanskje ikke er tilstrekkelig for å overkomme kunnskapsgrenser, og at teori om grensespannere og kunnskapsmeglere derfor kan komplementere hjelpemidlene Carlile skisserer for å overkomme kunnskapsgrenser. I tillegg til dette diskuteres også kjennskap til kunnskapsdeling i prosjektarbeid. Ved å kjenne til mulige grenser som kan oppstå, og mulig verktøy for å rive dem ned, vil det kunne være enklere å overkomme dem og videre dele sine kunnskaper og erfaringer. Hvor vellykket kunnskapsdeling er, kan derfor antas å ha vesentlig betydning for hvor vellykket et prosjektarbeid blir.
Avslutningsvis oppsummeres oppgaven ved å fremheve at kunnskap om hva som kan hindre kunnskapsdeling, kan være nyttig for å kunne vite hvilke barrierer man kan møte på, og hvordan man kan overkomme dem. For at disse grensene kan overkommes må kunnskap overføres, oversettes og forvandles. Både grenseobjekter, og grensespannere og kunnskapsmeglere kan antas å bidra til å lette kunnskapsdeling. Selv om kunnskapsdeling ikke er eneste utfordringen i et prosjektarbeid, kan en tanke likevel være at når man klarer å dele kunnskap slik at kunnskapen sirkulerer, og derav mobiliserer den tilgjengelige kunnskapen, øker sannsynligheten for at prosjektarbeidet blir vellykket. | nor |