En diplomatisk bastard? : Johan Chrysostomus Martinau (1733-1792)

Abstract

Oppgaven er en biografi og en aktøranalyse av Johan Chrysostomus Martinau, med et særlig fokus på de mange ulike roller og funksjoner, og forventningene knyttet til dem, som Martinau fylte. Oppgaven er det første arbeidet av biografisk art om Martinau og er basert på kilder i hovedsak fra Riksarkivet i Oslo og Stockholm, forfattet på dansk, svensk og fransk. Den er også en kritisk diskusjon av hvordan dette har blitt behandlet i forskningen tidligere fremfor alt av Yngvar Nielsen i «Gustav IIIs norske politik» (NHT, 1877). <br><br> Martinau gikk fra å være sønn av en parykkemaker, via tjeneste på fransk side under syvårskrigen, til å bli Gustav IIIs livlege og til slutt Sveriges første og siste generalkonsul i Christania (1787-92). Martinau var i flere henseender en «bastard», han befant seg ikke minst i en utenrikspolitisk gråsone som generalkonsul i Christiania − mellom handelsagent og diplomat, mellom lyssky etteretningsoppgaver og prangende representasjonsvirksomhet. Det er i en brytningstid mellom økende sosial mobilitet og et sterkt ensrettet styresett mellom uformelle forbindelser og fastsatte rangsystemer − Martinaus liv må forstås. Videre er rapportene Martinau sendte hjem til Sverige i løpet av hans år i Christiania et viktig og unikt kildemateriale − som, slik oppgaven viser, på sviktende grunnlag har blitt stemplet som overdrevne og lite troverdige.<br><br> Oppgaven er skrevet med stipend fra Osloforskning.