In the name of God, for the rights of man or in want of potatoes? : An examination into the reasons and motivations behind the continued radicalization of the peasant population in Ireland following the Catholic Relief Act of 1793

Abstract

På slutten av det attende århundret var det uro i store deler av europa. Nye idéer om likhet og radikal omkalfatring av samfunnet feide over kontinentet og kulminerte i den franske revolusjon og de etterfølgende revolusjonskrigene. I Irland sildret disse idéene ned gjennom et sett særirske omstendigheter. Irland var et gammelt land med en eldgammel kultur. Den gæliske makten hadde blitt endelig knust av engelskmennene i 1690, men det irske språket og den katolske religionen stod fortsatt sterkt. I Irland på 1700-tallet var disse kulturtrekkene under press,både som følge av straffelovene- som i stor grad fratok katolikker sine politiske rettigheter- og som følge av engelsk immigrasjon og en engelskspråklig, protestantisk administrajon. Når vi kommer til 1793 er disse strukturene sterkt presset og en reformbevegelse i det irske parlamentet har på dette tidspunktet jobbet i årevis for å få gjennom avskaffelsen av straffelovene med det endelige siktemål å gi katolikker stemmerett. "The Catholic Relief Act" av 1793 markerer hva som ble sett på som et gigantisk steg i retning av avskaffelsen av straffelovene, men dette viste seg snart å ikke være tilfellet. Parlamentarisk motstand fra "the Protestant Ascendency" (de protestantiske landeierne og adel i Irland)betød at arbeidet for videre parlamentarisk reform var vanskelig. Dette førte til at irsk lavadel og borgerskap startet å fjerne seg fra innsatsen for parlamentarisk reform og ble radikalisert, noe som endte med "de forente irers" opprør i 1798. "De forente irene" var alle deltagende i den 'offentlige sfære' og var godt informert om utviklingen i Frankrike, i England og den overhengende faren for krig mellom de to statene.(En krig som ble en realitet våren 1793) Problemet med en slik fremstilling av hendelsene er at majoriteten av den irske befolkningen mangler. Den irske katolske bonden.

Denne oppgaven undersøker hvordan det står til med den irske katolske bonden etter "the Catholic Relief Act" av 1793. Bondesamfunnet hadde en lang historie med sosial uro og voldelig opposisjon mot undertrykkende lover og regler. Opposisjonen kunne rette seg mot både kirke og stat, men hvorfor bondesamfunnet fortsatte å radikaliseres etter et såpass stort gjennombrudd i kampen for katolske borgerrettigheter kan virke vanskelig å forstå. Denne oppgaven vil undersøke disse spørsmålene ved å se på 3 aviser som ble utgitt i Dublin mellom 1793 og 1796. Jeg vil forsøke å finne ut av hvilke grunner og motiver som lå bak bonderadikaliseringen ved å undersøke den offentlige debatten slik den er presentert i de 3 avisene. Jeg undersøker også om konseptet til James Scott og hans 'skjulte' og 'offentlige' transkripsjoner er et verdifullt verktøy for å tolke maktkampen mellom de som har makt og de maktesløse.

In the latter stages of the 18th century Europe was in turmoil. New ideas of equality and the radical change of society swept over the continent and reached its apex during the French revolution and the revolutionary wars. In Ireland these ideas trickled through a filter of Irish circumstances and created a different tale than that of the continent. Ireland was an ancient country with an ancient culture. The Gaelic power had been crushed by the English with finality in 1690, but the Irish language and the Catholic religion remained. During the 18th century these elements of Irish culture were under pressure, both from the institution of the Penal laws severely restricting the political rights of Catholics and from the immigration of English speaking settlers and a Protestant administration. As we reach 1793, these structures are under pressure, and a reform movement in the Irish Parliament has worked for years trying to accomplish Catholic relief and, eventually, the Catholic vote. The Catholic Relief Act of 1793 marks what was seen as a huge step forward and the beginning of the end for the Penal laws. This soon proved not to be the case. Opposition from the Protestant Ascendency meant that further parliamentary reform was difficult to obtain, and as a result part of the Irish gentry and bourgeois members of society started to radicalize, ending in the large rebellion in 1798 known as the United Irishmen rebellion. The United Irishmen were all members of the public sphere and were very well aware of the development in France, in England and the looming threat of war became reality during the spring of 1793. One part of the Irish society was however not included in this public sphere, namely the Irish Catholic peasants. This thesis will explore the realities of the Irish Catholic peasant following the Catholic Relief Act of 1793. The peasant communities had a long tradition of social unrest and violent opposition to suppressing legislation or rules, instituted both by government and the Church. But the question why they continued to radicalize to such an extent, and in many instances ending up taking part in the 1798 rebellion in the wake of a major breakthrough in the question of Catholic relief can be difficult to understand. This thesis will examine these questions by looking at three newspapers published in Dublin between 1793 and 1796, and will endeavor to come to grips with the reasons and motivations behind the radicalization by examining the public debate as presented in the three newspapers. I also examines whether the concept of James Scott, the hidden and public transcripts as a way of interpreting the power struggle between the oppressed and those in power, is a valuable tool.