Abstract
Hvis alle lærere skal undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing, hvordan skal samfunnsfagslæreren på videregående undervise i lesing da? Det forsøker jeg å gi et svar på i denne masteroppgaven.
Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk alle lærere, på alle trinn og
i alle fag, ansvar for å jobbe med lesing som grunnleggende ferdighet. For mange faglærere er leseopplæring en ny oppgave som de har lært lite om gjennom sin utdannelse. Forskning viser
at lærere vegrer seg for å ta fatt på nye oppgaver som de ikke vet hvordan, eller forstår hvorfor, de skal gjennomføre.
I oppgaven presenterer jeg et undervisningsopplegg som forener kravet om at alle lærere nå skal være leselærere med kravet om å undervise slik at elevene får den fagkompetansen som kreves i det enkelte fag.
Undervisningsopplegget bygger på teori som blant annet viser at det er sammenheng mellom økt ordforråd og økt leseforståelse. Det fokuseres derfor på å øke elevenes begrepskunnskap gjennom å fremheve
disse på ulike måter i undervisningen, blant annet gjennom å undervise i morfemer – språkets minste betydningsbærende enheter. Forskning tyder på at morfemkunnskap gjør det lettere å
forstå et ukjent ord dersom man har kunnskap om deler av ordet.
For å undersøke om et slikt undervisningsopplegg kan øke ordforrådet, og dermed leseforståelsen, har jeg gjennomført to intervensjoner der jeg underviser i tråd med det skisserte undervisningsopplegget. Før og etter intervensjonene har intervensjonsklassen gjennomført en flervalgstest der hensikten har vært å teste begrepskunnskapen og om morfemkunnskap kan gjøre det lettere å avkode andre ord som inneholder de samme morfemene. De samme testene ble også gitt til en kontrollklasse slik at resultatene kunne sammenlignes.
I intervensjonsperiode 1 viser resultatene ingen betydelig effekt av den begrepsfokuserte undervisningen. I periode 2 viser resultatene derimot en tydelig og statistisk signifikant effekt av undervisningsopplegget.
With the introduction of a new curriculum in 2006 (Kunnskapsløftet) all teachers, at all stages and in all subjects, became responsible to include teaching in basic reading skills into their instruction.
This is a new task for many teachers which they have learned little about throughout their education. Research shows that teachers are reluctant to take on new tasks that they do not know how, or understand why they should implement.
In this thesis I present a teaching programme that integrates teaching in basic reading skills into the regular, curriculum-related, instruction in social studies on high school level. The programme is based on reading comprehension theory and especially theory that says that there is a correlation between increased vocabulary and improved reading comprehension. The focus in the presented programme is therefore on increasing the pupils’ understanding of essential terms in social studies. This is done by highlighting relevant terms and concepts in different ways throughout the lectures. One specific method I use is to emphasize the meaning of important morphemes. This is because research suggests that explicit knowledge about the meaning of these smallest semantic units makes it easier to comprehend new and unfamiliar words that are constructed from them.
To investigate whether the teaching programme can be used to improve vocabulary, and thus also reading comprehension, I completed two interventions where I taught in line with the programme. The first intervention lasted for 12 weeks, while the second one lasted for 40 weeks. A multiple-choice test was completed in the intervention group, and also in a control group, before and after each intervention. The tests were designed to assess the pupils’ comprehension of important terms in social studies, and their knowledge about morphemes. The results from the first intervention period do not reveal any significant effect of the teaching programme. The results from the second period, however, indicate a clear and significantly positive effect of the programme.