| dc.description.abstract | I de siste 10 årene, har forskningen som har dreid seg om barn som er adoptert, fått et større fokus på språkmestring. Det er også fattet større interesse for eldre barn som er adoptert, etter hvert som disse barna har begynt på skolen (Rygvold, 2012b).
Under forskningen til denne masteroppgaven, er det ikke meg bekjent utført kvalitative studier på adopterte barn og ordforklaringer. Det er derimot gjort mange kvantitative studier på ordforklaringer hos barn med en typisk språkutvikling. I slike studier har fokuset kun vært rettet mot kvalitative kriterier i ordforklaringene, som grunnlag for å sette tallverdier på forklaringsstilene (Johnson & Marinelle, 2004, Anglin & Skwarchuk, 1997, Akthar, 2002, Anglin & Johnson, 1995, Snow, 1990). På den måten er det mulig å kategorisere svarene, og benytte kvantitative tilnærminger i analysen. Det er denne forskningen som ligger til grunn for deler av teorien og analysen for denne masteroppgaven.
Datamaterialet for denne studien er innhentet av Anne Lise Rygvold, 1. amanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk i Oslo. Hennes studie er en del av forskningsgruppen Adopsjon og migrasjon: læring, identitet og kompetanse (Institutt for spesialpedagogikk, 2010). Materialet er en del av en større longitudinell undersøkelse, og har til hensikt å bli kjent med internasjonalt adopterte barn sin språkutvikling, sammenliknet med ikke adopterte barn. Studien er basert på et stort utvalg av språklige tester. Samlet sett var skårene hos de adopterte noe svakere, men ikke signifikante. Dersom man går inn på underkategorier på noen av enkelttestene, kan man finne at språkforståelsen er signifikant lavere ved 4 år, og leseforståelsen signifikant lavere i 2. klasse. Det er ingen signifikans når det gjelder evnetesten i WISC III (Wechsler Intelligence Scale for Children), ordforståelse, som denne masteroppgaven baserer seg på. Utvalget bestod av 37 barn som var adoptert, og 71 kontrollbarn. Majoriteten av de adopterte barna var fra Kina, de fleste jenter (Rygvold, 2012b).
Med denne masteroppgaven ønsker jeg å benytte en kvalitativ tilnærming for å kunne se på variasjonene bak de umodne, mer modne og modne ordforklaringene. Dette ønsker jeg for å bedre kunnskapen om de ulike forklaringsmåtene gruppen med adopterte barn benytter, og hvilke erfaringer de har rundt målordene.
Problemstillingen er derfor som følger:
Hvordan kommer begrepsdybde til utrykk hos utenlandsadopterte barn i 2. klasse?
For å undersøke dette, vil jeg se på alle ordforklaringene i deltesten ordforståelse i WISC III. Deretter vil jeg gå inn å se på hva som kjennetegner de ulike forklaringene, og sortere dem i kategorier. Videre vil jeg se på om disse forklaringsstilene ble benyttet av begge testgruppene, og om forklaringsstilene forekom i alle ordklasser, eller var uvanlige.
Jeg vil også generelt undersøke om ordenes egenskaper hadde innvirkning på hvilken forklaringsstil som ble benyttet, og hvilke assosiasjoner barna hadde til ordene. På denne måten vil jeg kunne se om det var forklaringsstiler som utpekte seg hos de barna som var adoptert, og om forklaringsstilene kunne ha sammenheng med ordenes særtrekk. Metoden kan også bidra til å se om de barna som var adoptert i studien hadde manglende erfaringer med målordet, og hvilke assosiasjoner som var knyttet til det.
Innledningsvis vil jeg redegjøre for typisk språk og begrepsutvikling. Deretter vil jeg kommentere det ut fra et adopsjonsperspektiv. Videre vil jeg begrunne valg av metode og analyse for å undersøke problemstillingen. Avslutningsvis vil jeg legge frem resultatene, drøfte dem, og kort reflektere over om de har noen pedagogiske konsekvenser.
Ut fra denne kvalitative studien jeg har foretatt, kan det se ut som om det ikke forekom noen avvikende måter å forklare ord på hos gruppen med adopterte barn. Den vanligste måten å forklare på var via assosiasjoner og det er å betrakte som aldersadekvat. Det var mange nyanser og ulikheter mellom gruppene, men lite som kan knyttes til kvalitative forskjeller mellom gruppen med adopterte barn og kontrollgruppen. Det kan likevel se ut som om gruppen med barn som var adoptert i mindre utstrekning benyttet synonymer og overbegrep til å forklare ord enn kontrollgruppen, og at de benyttet flere lydhermende ord i sine forklaringer. I tillegg var det flere i gruppen med adopterte barn som falt av når det kom til de mer avanserte ordene.
De pedagogiske konsekvensene dette får, bør vurderes ut fra hvert enkelt barn. Det var stor spredning i etnisk bakgrunn og alder i gruppen med barn som var adoptert. Vanskene vil derfor variere. De er likevel viktige å være oppmerksom på. | nor |