| dc.description.abstract | Sammendrag
Tittel
"Opplæring på vei inn i og ut av en kriminell løpebane"
Bakgrunn, formål og problemstilling
En undersøkelse gjort av FAFO (2003) viser til karakteristika ved kriminelle hvor det blant annet avdekkes at kun fire av ti har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, 10% har ikke fullført grunnskole og at hele 33% mangler videregående eller tilsvarende opplæring. En annen undersøkelse om innsatte i norske fengsler viser at hele 65,5% av de innsatte har minst ett fremtidig utdanningsønske. Mangel på utdanning viser seg også å gi en økt risiko for tilbakevendende kriminelle og skadelige handlinger. Studier av tidligere innsatte som har deltatt i fengselsundervisning viser en lavere tilbakefallsprosent enn de tidligere innsatte som ikke har benyttet seg av fengselsundervisningen (Eikeland, Manger og Asbjørnsen, 2008). Jeg ønsker med denne masterstudien å sette søkelyset på hvordan klienter i kriminalomsorgen har opplevd og opplever å bli møtt av opplærings- og oppfølgingssystemet, da det er et stort antall som har mangelfull skolegang, men et ønske om utdanning. Skolen kan både virke som en beskyttelse og risiko for elever som allerede er i en marginaliseringsprosess. Sammenligningsstudier av lovlydige og fengslede viser også at flere av de fengslede har opplevd å bli utsatt for stigmatisering, stempling og liten forståelse for individuelle vansker og samlet sett sitter igjen med mange negative opplevelser med opplæringssystemet i grunnskolen og videregående opplæring (Damsgaard og Kokkersvold, 2010). Formålet med studien dreier seg om å oppnå økt innsikt i betydningen klienter i kriminalomsorgen tillegger tidligere og nåtidig opplæringstilbud med tanke på deres kriminelle løpebane og veien ut av den. Studiens problemstilling lyder som følger:
Hvilke betydning tillegger klienter innenfor kriminalomsorgen sitt tidligere og nåværende opplæringstilbud i forhold til sin kriminelle løpebane og veien ut av den?
Teoretisk grunnlag og avgrensning
Litteraturen jeg tar utgangspunkt i dreier seg i all hovedsak om undervisning innenfor murene og innsattes erfaringer, da det er lite litteratur å finne om elever i oppfølgingsklassene. Det dreier seg likevel om samme målgruppe – mennesker som har blitt dømt for kriminelle handlinger, som er klienter i kriminalomsorgen og som viser store individuelle styrker og vansker. Utover dette har jeg tatt utgangspunkt i litteratur og undersøkelser gjort om kriminalitet, antisosial atferd og utdanning, samt skolen som beskyttelse og risiko.
Jeg har avgrenset oppgaven ved å fokusere på skolen som risiko- og beskyttelsesfaktor for elever med atferdsvansker. Jeg har ikke fokusert på andre forhold som oppvekstsvilkår i hjem og nærmiljø, da det er opplæringens betydning jeg søker kunnskap om i denne sammenheng.
Metode
Datamaterialet er innhentet via kvalitative, semistrukturerte forskningsintervjuer av fire elevinformanter, samt en ansatt ved en av Norges ti oppfølgingsklasser i kriminalomsorgen. Hovedtyngden ligger på elevinformantenes perspektiv.
Funn
Studiens funn viser at elevinformantene på mange områder i grunnskolen ikke har fått tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger, og i noen tilfeller har blitt utsatt for forsømmende ettergivende klasseledelse. Elevinformantene klandrer likevel i liten grad andre enn seg selv for sin kriminelle løpebane. Informantene reflekterer over viktige momenter ved deres nåværende opplæringstilbud som de tror kan være til stor hjelp på vei ut av en kriminell løpebane. Det å bli sett, hørt og få individuelt tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger, samt skryt og oppmuntring underveis er noe som ved tidligere opplæringstilbud har vært lite tilstedeværende, som de i dag opplever som en stor styrke og motivasjonsfaktor på vei ut av den kriminelle løpebanen. Opplevelse av positiv tilhørighet, å bli forventet noe av, samt fremtidsvisjoner, blir også fremhevet som en betydningsfull drivkraft for å møte opp, overholde elementære regler og arbeide med faglige utfordringer i oppfølgingsklassen. Informantenes svar og refleksjoner rundt tidligere og nåværende opplæringstilbud sammenfaller på flere områder med eksisterende teori og empiri om skolen som risiko- og beskyttelsesfaktor for utvikling av antisosial atferd og kriminalitet samt med sentrale trekk ved fengselsundervisningens historie. | nor |