| dc.description.abstract | Det er de svake leserne som er tema i denne undersøkelsen. Avkoding og forståelse er de to sentrale prosessene i lesing (Gough & Tunmer, 1986), og denne undersøkelsen retter seg mot barn som har vansker med avkodingen. Den spesialpedagogiske tilnærmingen til barn med slike vansker har i stor grad fokusert på språkets fonologiske aspekter. At ferdigheter som fonologisk bevissthet kan støtte leseforståelsen til barn med avkodingsvansker er også godt dokumentert gjennom forskning (Hulme & Snowling, 2009). I tillegg foreligger det studier som viser at andre språklige ferdigheter, som ordforråd og morfologisk bevissthet, kan støtte leseforståelsen til barn med avkodingsvansker. Dette området er imidlertid ikke like godt utforsket (Casalis, Colé & Solo, 2004; Ricketts, Nation & Bishop, 2007). På bakgrunn av dette søker denne studien kunnskap om betydningen av ordforråd og morfologisk bevissthet har for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker i 4. klasse. Det er derfor formulert følgende forskningsspørsmål:
Hvilken betydning har ordforråd og morfologisk bevissthet for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker?
Forskningsspørsmålet vil besvares gjennom to hypoteser:
I: Ordforråd har betydning for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker.
II: Morfologisk bevissthet har betydning for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker.
Undersøkelsen har en kvantitativ metodisk tilnærming, og et ikke-eksperimentelt design. Utvalget består av 55 4.-klassinger med svake ferdigheter i avkoding, og er valgt ut av en større kohort tilknyttet et prosjekt i regi av forskergruppen Child Language and Learning (CLL) ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Ulike psykometriske tester er brukt for å representere studiens variabler. Avkodingsferdigheter er målt ved Test of Word Reading Efficiency (TOWRE), leseforståelse er målt ved testen Neale Analysis of Reading Ability (NARA), ordforråd er målt ved British Picture Vocabulary scale (BPVS) mens morfologisk bevissthet er målt ved Word Analogy. I tillegg er Block Design fra WPPSI-III brukt som kontrollvariabel i denne undersøkelsen. Det ble valgt å bruke to designmessige tilnærminger for å best mulig kunne svare på forskningsspørsmålet. Den første tilnærminga er et kausalt komparativt design, hvor utvalget ble delt inn i grupper etter skårer på en test for leseforståelse. Her ble eventuelle gruppeforskjeller i ordforråd og morfologisk bevissthet signifikanstestet ved t-tester, og det ble gjennomført en analyse av kovarians for å kontrollere for generelt evnenivå. Den andre tilnærminga kan betegnes som et korrelasjonsstudium, hvor både korrelasjons- og regresjonsanalyser ble anvendt. Analysene i undersøkelsen er gjennomført ved statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS).
Resultatene fra begge tilnærmingene viste at ordforrådet ikke har betydning for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker. Tilnærming I viste ikke signifikante forskjeller mellom gruppene, og heller ikke korrelasjonsanalysen eller regresjonsanalysen i tilnærming II viste signifikante resultater. Hypotese I må derfor forkastes. Begge tilnærmingene viste imidlertid at morfologisk bevissthet har betydning for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker. De to gruppene i tilnærming I hadde signifikante forskjeller i morfologisk bevissthet, også når det ble kontrollert for generelt evnenivå. I tilnærming II ble det funnet signifikante og positive korrelasjoner mellom morfologisk bevissthet og leseforståelse, og morfologisk bevissthet kunne også forklare unik varians i leseforståelse. Hypotese II kan derfor bekreftes.
At morfologisk bevissthet har betydning for leseforståelsen til barn med avkodingsvansker er i tråd med tidligere forskning (Elbro & Arnbak, 1996; Nagy, Berninger, Abbott, Vaughan & Vermulen, 2003). At ordforrådet ikke ser ut til å ha betydning er mer uventet. Empiriske undersøkelser er relativt konsistente i å vise at ordforråd har en sammenheng med leseforståelse på dette klassetrinnet (Ku & Anderson, 2003; Ouellette, 2006), men flesteparten av disse studiene undersøker barn i en typisk utvikling. Denne masterstudien harmonerer imidlertid med andre undersøkelser av barn med avkodingsvansker (Nagy et al., 2003). | nor |