Fra bekymring til tiltak. En kvalitativ studie av skolens rutiner ved bekymring for elevens læringsutbytte.

Abstract

Sammendrag Tittel: ”Fra bekymring til tiltak. En kvalitativ studie av skolens rutiner ved bekymring for elevens læringsutbytte.”

Formål: Formålet med studiet var å få innblikk i interne prosesser ved ulike skoler i den spesialpedagogiske tiltakskjedens første ledd: førmeldingsfasen. Jeg ønsket å få svar på hva som faktisk skjer i praksisfeltet, og se det i sammenheng med de nasjonale og kommunale føringene skolene er pålagt å følge. Dette sett fra skoleledelsens perspektiv. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å diskutere hvordan skolen som lærende organisasjon bedre kan ivareta elevens opplæringsbehov i førmeldingsfasen.

Metode: Studien er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse av 2 rektorer og 3 sosiallærere ved til sammen 4 ulike skoler. Studien er for liten til at den kan generaliseres, men jeg ønsker at den kan gi andre lærere og spesialpedagoger innblikk i hvordan ulike skoler i praksis velger å løse nasjonale og kommunale føringer i førmeldingsfasen. Forhåpentligvis kan studien gi leseren inspirasjon til egne refleksjoner og arbeid.

Problemstilling: Hvordan blir elevens opplæringsbehov ivaretatt fra bekymring om manglende læringsutbytte avdekkes, til henvisning blir sendt til pedagogisk psykologisk tjeneste?

For å besvare problemstillingen har jeg valgt følgende forskerspørsmål: ➢ Hvordan blir elevenes læringsutbytte kartlagt? ➢ Hvilken rutiner har skolen i førmeldingsfasen? ➢ Hvordan opplever skolen å lykkes med interne tiltak i førmeldingsfasen?

Funnene kan oppsummeres slik: • Ved at Oslo kommune pålegger skolene å kartlegge, samt å gjennomføre resultatsamtaler og målsamtaler, gjør at skolene må gå tettere på – og de opplever å fange opp elever som ikke har et optimalt læringsutbytte tidligere enn før.

• Teamsamarbeid, sosiallærerens tilgjengelighet og den faglige ekspertisen i r-team gjør at skolene opplever å få utnyttet sin kompetanse i stor grad.

• Det ser ut til at helhetlige programmer/planer som TIEY, der både tilrettelegging, kartlegging og utbedring av elevens opplæringssituasjon er fastsatt, gjør at skolen lykkes med å ivareta elevens opplæringssituasjon i større grad enn der det ikke fins like helhetlige planer.

• Skolene lykkes med å oppdage og ivareta elevens opplæringsbehov fra 1-3 trinn.

• Fra 4-7 trinn opplever flere av skolene at selv om de oppdager elever som ikke får et tilfredsstillende læringsutbytte tidlig, klarer de ikke i like stor grad å følge opp eleven. Dette fører til at flere elever enn ønskelig ender opp med vedtak om spesialundervisning.

Konklusjon: Ved at skolene har gode rutiner for å kartlegge elevens opplæringssituasjon klarer de å fange opp eleven mens problemene fortsatt er små. Som regel oppdages elevens vansker ved at han sliter faglig og sosialt. Skolene har rutiner for at læreren først diskuterer utfordringene med de andre lærerne på trinnet. På dette tidspunktet brukes også sosiallærer som et lavterskeltilbud, da hun kommer med tips om tiltak og eventuelle kartlegginger læreren kan gjøre. Ved mistanke om at en elev strever, gjøres det ulike kartlegginger for å konkretisere hva som er elevens utfordringer. Om tiltakene læreren har satt i gang, ikke bedrer elevens opplæringssituasjon, meldes det fra om bekymring til sosiallærer eller r-team. Skolene opplever å lykkes med både fange opp og sette i gang tiltak for å bedre elevens opplæringssituasjon fra 1-3. trinn. Fra 4-7. er det en tendens i materiale til at skolene sliter med å følge opp elevene som ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte, selv om de har oppdaget dem på et tidlig tidspunkt i skoleløpet.