Inkludering av romelever i skolen : En kvalitativ undersøkelse om inkludering av romelever i skolen med fokus på kulturforståelse og systemperspektiv

Abstract

Tema, bakgrunn og formål Tema for masterprosjektet er inkludering av romelever i skolen. Bakgrunnen for valg av tema er at rom er en nasjonal minoritet i Norge som har lite skolegang og på mange måter isolerer seg fra storsamfunnet. Det gjør at flere rombarna ikke får den skolegang de har rett og plikt til. Formålet med prosjektet er å få innsikt i hvordan tre ulike Osloskoler inkluderer romelever.

Problemstilling Problemstillingen i prosjektet lyder som følger: ”På hvilke måter tilrettelegger de gitte skolene for inkludering av romelever, i lys av et kulturperspektiv, og hvordan kan man bedre forstå kompleksiteten av å inkludere romelever ut fra en systemforståelse?”

For å besvare problemstillingen har jeg undersøk hvordan tre ulike skoler viser et kulturperspektiv i arbeidet med å inkludere romelever. For å få innsikt i dette har jeg gått nærmere inn på hvordan informantene ser på inkludering av en nasjonal minoritet, hvilken kjennskap de har til kulturen, hvilke holdninger de opplever fra medelevene og resten av skolemiljøet, og hvordan skolene organiserer undervisningen. Til slutt har jeg sett på hva som er de største utfordringene med å inkludere romelever i skolen. Det hele er sett på gjennom en systemforståelse. Rom sin side av saken er også presentert ved en rominformant, hvor jeg har brukt funnene til bedre å forstå kompleksiteten skolene står overfor.

Metode Oppgaven er inspirert av Grounded Theory som vitenskapelig ramme og forskningsdesignet en case-studie. De to ovennevnte valgene har blitt tatt fordi det er lite pedagogisk forskning på inkludering av romelever i skolen. Jeg har benyttet kvalitativt intervju som metode i denne undersøkelsen. Informantene ved de tre skolene er fem informanter som er sosiallærere eller administrativt ansatte, og en informant med rom bakgrunn.

Resultater Mine resultater peker på at alle tre skolene ser på kulturelt mangfold som en berikelse, men en stor utfordring.

Resultatene viser at det forekommer noe variasjon i hvordan skolene inkluderer romelever og hvor langt de har kommet i prosessen. Informantene peker på høyt fravær som en av de største utfordringene i arbeidet med romelever. Det er en skole i utvalget hvor romelevene går daglig på skolen, men hvor de tidligere hadde høyt fravær. Fraværet påvirker den faglige utviklingen, den sosiale inkluderingen ved skolene og romelevenes sosiale kompetanse.

Fraværsgrunner kan være kulturelt betinget, som for eksempel reiseperioden i sommerhalvåret. To av skolene melder videre at det er høyt fravær også resten av skoleåret. Fraværsgrunner utenom reiseperioden kan handle om uroligheter i miljøet, sykdom og om det skjer familiebegivenheter. En informant oppsummerer det med å si at det handler om de generelle holdningene knyttet til det å gå på skolen.

Hovedtiltaket for å få romelevene mer på skolen er å bedre skole-hjem samarbeidet, hvor det kreves at skolene setter av nok tid til å bygge tillit og trygghet til romforeldrene. Dette har vist å gi gode resultater. Det kommer frem ved rominformanten at de jevnt over har liten tillit til systemet, som for eksempel til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Konklusjon Prosjektet har vist at alle tre skolene kjenner romkulturen og vurderer hvilke hensyn som bør tas. Det viktigste er å bygge opp tilliten mellom skole og hjem. Dette er et arbeid som tar lang tid og det kreves kontinuitet og forutsigbarhet.