Å leve med stamming : En analyse av hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon

Abstract

Sammendrag Tittel Å leve med stamming. En analyse av hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon.

Bakgrunn og formål Stamming er en type taleflytvanske som har blitt karakterisert som et mysterium og som kan gi multidimensjonale konsekvenser (Manning, 2009). Stamming er også en heterogen vanske der gruppen som stammer er forskjellige både språklig og emosjonelt. Flere som stammer har lært seg å leve med sin taleflytvanske, mens andre opplever at både bruddene i talen og de følelsesmessige reaksjonene kan føre til begrensinger i hvordan de ønsker å leve sitt liv (Guitar, 2006). I dag finnes lite litteratur og få studier som spesifikt sier noe om hvordan voksne mennesker har opplevd sitt liv med stamming. Vi ønsket å se nærmere på hvorvidt stammingen kan ha påvirket livet til de over 18 år som har denne taleflytvansken. Målet med oppgaven var derfor å innhente informasjon om hvordan voksne mennesker opplever sin hverdag og sitt liv på bakgrunn av sin stamming. Gjennom vår undersøkelse ville vi forsøke å avdekke eventuelle påvirkninger stammingen hadde hatt på personer i ulike faser i livet, som blant annet i utdanning, arbeid, samt i relasjoner med familie og venner. I tillegg ønsket vi å se hvorvidt stammingen kan ha hatt innvirkning på selvfølelse, mestringsfølelse og deres livskvalitet etter å ha levd flere år med stamming. Problem stilling Vår problemstilling fokuserer på et livsløp med stamming og hvordan de som stammer opplever sin livssituasjon med bakgrunn i et liv med stamming. Følgende problemstilling ble derfor: Hvordan opplever voksne mennesker som stammer sin livssituasjon? Som en presisering utarbeidet vi tre forskningsspørsmål som har vært førende for utforming av undersøkelsen vår: 1) Hvordan har stammingen virket inn på de ulike livsfasene? 2) På hvilken måte håndteres stammingen? 3) Hvilken betydning har stammingen for informantene i dag? Metode Problemstillingen vår ga rom for bruk av flere metoder for datainnsamling. Vi ønsket å nå så mange som mulig over 18 år som stammer i Norge, men samtidig få frem de individuelle livshistoriene til de enkelte. Vi har derfor utviklet et spørreskjema som kombinerer en tradisjonell survey med noen åpne spørsmål. Dette spørreskjema ble sendt via e-post, og utvalget vårt bestod av aktive medlemmer i Nifs (Norsk interesseforening for stamme), samt brukere som hadde tilknytning til Bredtvet kompetansesenter og andre fagmiljøer for stamming. Med aktive medlemmer, mener vi de som har betalt kontingent for året 2012 og stod på medlemslisten til Nifs i januar 2013. SPSS (Statistical Package for Social Sciences) ble brukt som verktøy for analyseringen av våre data.

Resultater og drøfting Presentasjonen av resultater og drøfting er på grunnlag av et innholdsrikt materiale av både kvantitativ og kvalitativ art. Gjennom dette materialet har vi klart å belyse våre tre forskningsspørsmål, og fått noen resultater som kan si noe om hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon. Selv om vi gjennom disse spørsmålene tydelig har sett at en vedvarende utviklingsmessig stamming påvirker dagliglivet til informantene, er det likevel vanskelig å gi et entydig og nøyaktig svar på hvor stor denne effekten er. Hovedårsaken til dette er på grunn av stammingens heterogenitet, noe som gjør det vanskelig å samle alle under en beskrivelse. Til tross for at mennesker håndterer sin taleflytvanske på ulikt vis, både i forhold til sværhetsgrad, tanker og holdninger, viser det seg likevel at graden av stamming ofte har en innvirkning på hvordan livssituasjonen oppleves. Selv om mange av våre informanter tilsynelatende lever et godt liv i dag til tross for taleflytvansken, gir likevel resultatene oss tydelige signaler om at de ulike livssituasjonene kan ha vært vanskelig å håndtere på grunn av sin taleflytvanske. Totalt sett mener de fleste i undersøkelsen at stammingen har gitt dem en merbelastning i livet, men at de fleste likevel lever godt med sin stamming i dag.