Foreldre til utviklingshemmede barn og deres opplevelser av samarbeidet med habiliteringstjenesten

Abstract

Sammendrag

Tittel «Foreldre til utviklingshemmede barn og deres opplevelser av samarbeidet med habiliteringstjenesten». En kvalitativ studie om hvordan foreldre til utviklingshemmede barn opplever samarbeidet med habiliteringstjenesten.

Bakgrunn og formål Bakgrunn for valg av tema var min interesse for samarbeid med foreldre til utviklingshemmede barn, samt min interesse for habiliteringstjenesten som fagfelt. Foreldre til utviklingshemmede barn kan møte på mange utfordringer i hverdagen. Viktigheten av at de har et hjelpeapparat som støtter og ivaretar dem, kan ha stor betydning for samarbeidet. Formålet med studien er å synliggjøre foreldre til utviklingshemmede barns perspektiv og situasjon. På bakgrunn av dette har valgt å rette fokus mot hvordan foreldrene opplever samarbeidet med habiliteringstjenesten, ut fra deres synsvinkel og ståsted.

Problemstilling Problemstilling: Hvordan opplever foreldre til barn med utviklingshemning samarbeidet med habiliteringstjenesten? Jeg har valgt følgende forskningsspørsmål for å avgrense problemstillingen: • Opplever foreldrene at de blir informert om sine rettigheter og den støtten de har krav på? • Opplever foreldrene at deres følelser og behov blir anerkjent og ivaretatt? • Opplever foreldrene at instansene er samordnet? Og opplever de en stabilitet og kontinuitet i samarbeidet?

Metode Oppgaven bygger på en kvalitativ metode. Studiens empiriske materiale ble innhentet ved hjelp av intervju som forskningsmetode. Jeg intervjuet seks foreldre til utviklingshemmede barn, ved bruk av semistrukturert intervju. Utvalget bestod av seks informanter med barn med ulik grad av utviklingshemning. Hovedfokus i intervjuene var å få dypere innsikt i foreldrenes erfaringer og opplevelser fra samarbeidet med habiliteringstjenesten. Intervjuguiden bestod av seks temaer, med stikkord under hvert tema. Etter intervjuene ble datamaterialet transkribert, kodet og deretter analysert og drøftet. Drøfting og analyse Tolkning og analyse av datamaterialet tar utgangspunkt i Befrings (2007) nivåinndeling for å kunne identifisere mønstre, sammenhenger, likheter og forskjeller i funnene. Nivåinndelingen omhandler ulike nivå av forståelse; deskriptiv forståelse, tolkningsforståelse og teoretisk forståelse. I analysen ble materialet presentert i fem kategorier, og deretter tolket. Videre tok jeg utgangspunkt i det empiriske materialet og drøftet dette i lys av relevant teori og tidligere forskning.

Konklusjon Analysen viser at foreldrene i studien møter på en del utfordringer i samarbeidet med habiliteringstjenesten, så vel som hjelpeapparatet i helhet. Funnene viser at informasjon, anerkjennelse og samarbeid er områder hvor foreldrene opplever de største utfordringene. Flere av informantene uttalte blant annet at samarbeidet var personavhengig, og opplevelsen av god og tilrettelagt hjelp var avhengig av de ulike tjenesteyterne. Det at samarbeidet ikke fungerte, var en av årsakene til at de selv fikk rollen som koordinator. Videre ga samtlige av informantene uttrykk for at de i mange tilfeller måtte finne informasjon selv, noe som var både tidkrevende og vanskelig. Når det gjaldt anerkjennelse opplevde flere at de ikke ble anerkjent for den jobben de som foreldre gjør og at de ikke ble sett på som en ressurs i samarbeidet. En av årsakene til at foreldrene opplever samarbeidet med habiliteringstjenesten som til tider utfordrende, kan dreie seg om foreldrenes ulike behov og interesser og ivaretakelse av disse. Funnene viser at det er utfordringer i samarbeidet mellom foreldre og habiliteringstjenesten, knyttet til det å ta foreldrenes ulike behov og perspektiver med i samarbeidet.