De er ikke usynlige, de har blitt usynliggjort : En kvalitativ studie av hvordan barnehagepersonalet tilrettelegger for barn av psykisk syke foreldre, og hvilke tiltak de benytter

Abstract

Denne studien retter søkelyset mot hvordan barnehagepersonalet arbeider i det daglige med å tilrettelegge for barn som har en mor eller far med en psykisk sykdom. Opplever barnehagepersonalet at de har barn som har en forelder som er psykisk syk? Er foreldrene åpne om det? Bakgrunnen for at vi har valgt dette temaet er at vi selv har grunnutdanning som førskolelærere og har opplevd at det har vært lite fokus gjennom forskning og i litteraturen på hvordan barnehagen arbeider med barn av psykisk syke foreldre. Formålet med denne studien har vært å få innsikt og kunnskap om hvordan, og hva de gjør i møte med disse barna. Studiens overordnede problemstilling er følgende:

Hvordan tilrettelegger barnehagepersonalet for barn av psykisk syke foreldre, og hvilke tiltak benytter de?

Den teoretiske forankringen i studien baserer seg på teori om tilknytning og anerkjennelse, samt aktuell forskning og litteratur. Forskning viser at barn utvikler seg i samspill med sine omgivelser, de har behov for nære følelsesmessige bånd og en trygg base slik at de utvikler en trygg tilknytning (Killén, 2007). Barn opplever trygg tilknytning når samspillet er tilgjengelig, sensitivt og forutsigbart. Hvordan disse båndene utvikles gjennom barndommen vil øke sannsynligheten for god psykisk helse (Bowlby, 2010). Nyere forskning viser at til tross for at mange barn opplever belastende livssituasjoner og mange uheldige erfaringer kan de positive erfaringene oppveie for de uheldige ved at man tar tak i problemene på et tidlig tidspunkt (Rye, 2002).

Studien har hatt en kvalitativ forskningstilnærming med forankring i fenomenologi og intervju som metode. Vi har intervjuet ni informanter i ulike bydeler i Oslo hvor alle har utdannelse som førskolelærer, jobbet som pedagogisk leder og/eller styrer. Hovedtyngden av datamaterialet vil ligge på de som er ansvarshavere av barnehagen. Det har blitt gjennomført semi - strukturerte intervjuer, og basert på en fenomenologisk forankring ønsket vi å få innsikt i informantenes subjektive erfaringer og opplevelser. Studien vil hovedsaklig ha en induktiv tilnærming, men vil også være preget av en deduktiv tilnærming til metoden og i analysen. Dette er basert på at temaene til intervjuguiden er utformet med utgangspunkt i teori og at nye kategorier har kommet frem fra datamaterialet som er med å belyse problemstillingen. I analyseprosessen har vi kommet frem til ulike koder som belyser informantenes opplevelser og erfaringer med barn av psykisk syke foreldre. Vi har hatt en temasentrert tilnærming til analysen, hvor vi har delt inn informantenes utsagn i kategorier og sett på likheter og ulikheter mellom de ulike utsagnene. For å oppsummere vårt forskningsarbeid har vi laget en tabell som belyser våre funn.

Funnene fra denne studien viser at informantene er bevisste og har mye kunnskap om barnets tilknytning, normalutvikling og reaksjonsmønster, og at det kan være utfordrende da kjennetegnene på atferdsendringene kan ligne på andre reaksjoner. Likevel trekker flere frem at de ser det i sammenheng med omgivelsene rundt barnet. Å fremme barns psykiske helse sees på som en selvfølgelig del av hva de vektlegger i barnehagen. Informantene i denne studien har ingen konkrete tiltak rettet mot hvordan de skal arbeide og tilrettelegge for barn av psykisk syke foreldre, dette er også noe de etterspør. Funnene viser at de er bevisste på at de skal se det enkelte barnet og tilpasse utfordringer med fokus på å fremme selvtillit og trygg tilknytning. Barnehagepersonalet forsterker og tilrettelegger i enda større grad for barn av psykisk syke foreldre. Magefølelsen blir trukket frem som et betydelig aspekt og informantene har erfaringer med å melde bekymring til barnevernet. Alle informantene er opptatt av å fange opp barna, observere og dokumentere barnets atferd og signaler. Dette samsvarer med forskning som sier at det er viktig å fange opp barn av psykisk syke, da de er i risiko for skjevutvikling (Torvik & Rognmo, 2011:4). Studiens funn viser imidlertid at det er enkelte utfordringer knyttet til det å melde en bekymring, informantene ønsker i større grad å bli tatt på alvor og få bedre tilbakemeldinger fra barnevernet. På bakgrunn av at barn tilbringer store deler av dagen sin i barnehagen har barnehagepersonalet en unik mulighet til å fange opp barn som har det vanskelig på grunn av foreldrenes psykiske sykdom. Studiens resultater viser at fire av ni informanter har opplevd at foreldrene er åpne om de har en psykisk lidelse, og det viser seg å være en skjult problematikk og et tabubelagt tema.