| dc.description.abstract | Tittel:«Da har jeg lært dem hvor dårlige de er, uten at de har lært seg noe i matematikk…». En kvalitativ studie av erfaringer med god matematikkundervisning for matematikksvake elever.
Bakgrunn, formål og problemstilling: Begrepet matematikkvansker betegner elever som av en eller annen grunn har spesielle vansker med å tilegne seg de kunnskaper i matematikk som er forventet ut fra deres alder, klassetrinn og læreforutsetninger (Holm, 2012, s.5). Forskning viser at rundt 10 % av elevene i grunnskolen har matematikkvansker (Ostad, 2010). Med bakgrunn som matematikklærer og med utgangspunkt i opplæringslova § 1-3 (1998), hvor det slås fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, har formålet med forskningsprosjektet vært å få innsikt i og kunnskap om erfarne og reflekterte matematikklæreres praksis. Hvilken erfaring og forståelse lærerne har utfordringene elever med matematikkvansker møter i matematikkfaget og hvilke didaktiske valg de tar for å tilrettelegge undervisningen på best mulig måte for elevgruppen. Med dette som bakgrunn har jeg valgt hovedproblemstillingen: Hvordan underviser matematikklærere elever med matematikkvansker?
Metode:På bakgrunn i forskningsprosjektets formål og problemstilling, anså jeg det som hensiktsmessig å benytte kvalitativ forskningsmetode. Jeg vurderte forskningsintervju som godt egnet til å få beskrivelser av og innsikt i informantenes erfaringer og refleksjoner. Forskningsintervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide, hvor tema og forslag til spørsmål ble utarbeidet på bakgrunn av forskningsspørsmålene og oppgavens teoretiske referanseramme. Utvalget består av fem matematikklærere fra Østlandsområdet og er kriteriebasert på bakgrunn av engasjement for tema, minst fem års undervisningspraksis i matematikk og erfaring med matematikksvake elever. Bearbeiding, analyse og tolkningen av materialet er foretatt gjennom fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Analyse og tolkning, samt presentasjon og drøfting av materialet tar utgangspunkt i Kvale og Brinkmanns (2009) tre fortolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse.
Resultat: Restatene viser et variasjonsspekter i praksiserfaringer fra undervisning av elever med matematikkvansker og hvilke utslag vanskene kan gi i undervisningen. Det fremkommer både likheter og ulikheter i hvordan lærerne kartlegger, planlegger, organiserer og gjennomfører undervisningen på bakgrunn av hva de opplever som særlig gunstig for elevgruppen. Matematikklærernes forståelse av matematikkvansker er hovedsakelig knyttet opp mot de konkrete utslagene vanskene gir i matematikkundervisningen. Forståelsen av fenomenet fremstår som relativt lik, hvor beskrivelser av at matematikksvake elever har grunnleggende vansker med å forstå og behandle tall og gå fra konkret til abstrakt kunnskap er et fellestrekk. I tillegg uttrykker alle en opplevelse av at elevene har dårlig selvtillit i faget og at hjemmemiljø og deres rolle som lærere har betydning for elevenes matematiske utvikling. Mitt hovedinntrykk er at lærerne opplever at variasjon i arbeidsmetoder og prinsipper er grunnlaget for god matematikkundervisning. Utvalget gir varierte beskrivelser av hvordan de bruker tavleundervisning, oppgaveløsning, konkretiseringsmateriell, praktisk erfaring, begrepsopplæring, veiledning, elevsamtaler og diskusjoner for å tilrettelegge for læring. To faktorer utpeker seg som særlig viktige. Det ene at elevene må oppleve mestring og det andre at eleven må føle tilhørighet og trygghet i undervisningssituasjonen. Ved å organisere undervisningen i liten gruppe eller ved ordinær undervisning forteller lærerne hvordan de tilrettelegger for mestring, gjennom tilpassede oppgaver, konkretiseringsmateriell og veiledning individuelt eller i gruppe. De forteller på ulike måter hvordan de bygger opp klassemiljø og relasjon til elevene slik at elevene skal føle seg trygge i undervisningen. | nor |