| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn, formål og problemstilling: Det er i dag enighet om at barns språkutvikling avhenger av et samspill mellom kognitive, biologiske, miljømessige og sosiale forhold, og at språkfungering er av avgjørende betydning for barnets utvikling på flere av disse områdene (Tetzchner, 2012; Prathanee, Thinkhamrop & Dechongkit, 2007; Heim & Benasich, 2006). De senere år er det blitt stadig sterkere bevissthet om betydningen av at barn utvikler språk i samspill med andre i naturlige situasjoner, og at foreldre derfor må involveres så mye som mulig i stimuleringen av barnets språk (Sheridan, Knoche, Kupzyk, Edwards & Marvin, 2011). Betydningen av foreldre som ressurs i barnas språkutvikling, henger også sammen med prinsippet om tidlig innsats for barn som har språkvansker. Disse barna har ofte behov for en annen og mer omfattende språkstimulering fra foreldrenes side enn barn med typisk utvikling. For foreldrene kan det derfor være nyttig å få tips og råd om hvordan de best kan støtte sine barn i språkutviklingen (Roberts & Kaiser, 2012).
Som en anerkjennelse av dette har Bredtvet kompetansesenter (fra 1.1.2013 en del av Statped sørøst) siden høsten 2008 holdt veiledningskurset «Foreldre som ressurs» for fagpersoner i PP-tjenesten, hos fagsentre og andre kompetansesentre, slik at de kan drive kurs og veiledning lokalt for foreldre til barn med språkvansker (Koss & Platou, 2010). Bakgrunnen for masteroppgaven er at Bredtvet kompetansesenter ga oss muligheten til å undersøke hvilken nytte foreldre til barn med spesifikke språkvansker opplever at de har av disse lokale foreldreveiledningskursene. Kursene er basert på et sosialkonstruktivistisk syn på læring og utvikling, og fokuserer på hvordan foreldre kan stimulere språkutviklingen best mulig. Kursene skal gi foreldrene relevant informasjon om språkvansker, mulighet til å dele erfaringer og synspunkter med andre foreldre, samt hjelp til å øke egne ferdigheter i samspill og stimulering. Man støtter seg på forskningsbaserte språkstimuleringsstrategier som å ta utgangspunkt i barnets egne interesser, sørge for felles oppmerksomhet og legge til rette for turtaking (Koss & Platou, 2010).
På bakgrunn av det ovenstående har vi utarbeidet følgende problemstilling: Hvilken nytte opplever foreldre til barn med spesifikke språkvansker at de har av foreldreveiledningskurset «Foreldre som ressurs»?
Metode:Undersøkelsen er kvantitativ og det er brukt spørreskjema som datainnsamlingsmetode. Designet er deskriptivt og ikke-eksperimentelt, noe som innebærer at det ikke har noen form for manipulasjon eller påvirkning, men ønsker å forklare hvordan ting er og ikke hvorfor de er slik (Kleven, 2002d). Utvalget er et ikke-sannsynlighetsutvalg, og består av 30 foreldre til barn med spesifikke språkvansker i alderen 3-11 år som har deltatt på foreldreveiledningskurset «Foreldre som ressurs» lokalt, i perioden 2008-2013.
Spørreskjemaet er delt inn i 3 kategorier: «Barnets språkmestring og foreldrenes møte med hjelpeapparatet», «Foreldrenes forventninger til og utbytte av kurset» og «Foreldrenes praktiske nytte av kursutbyttet».
Dataene er analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) og presenteres ved hjelp av stolpediagrammer, krysstabeller og tekst.
Resultater og konklusjon: Kurset skårer høyt på alle faktorer som måler innfrielse og utbytte. I overkant av ¾ av respondentene opplever høy grad av innfrielse, og nærmere 90 % er fornøyd med kurset. Kurset skårer også høyt på praktisk nytte. På spørsmålene om kurset har hjulpet foreldrene til å se hvordan de kan bidra i barnets språkutvikling, og om de har brukt lærdommen fra kurset, er kategorien i stor grad den klart største. Vi fant også i undersøkelsen at foreldrene ser ut til å vektlegge betydningen av å møte andre i samme situasjon som dem selv, og at de mener dette er lærerikt og nyttig.
Undersøkelsen viser at det i de fleste tilfellene var foreldrene som først ble bekymret for barnas språk, men at mange ikke ble tatt på alvor av hjelpeapparatet. Det er også et relativt stort tidsspenn fra foreldrene begynte å bekymre seg for barnas språk, og til de fikk tilbud om kurset «Foreldre som ressurs», noe som kan være uheldig i lys av prinsippet om tidlig innsats. Disse funnene støttes i forskning om betydningen av empowerment, økologisk tilnærming og tidlig innsats på området språkvansker.
Basert på funnene i undersøkelsen, og med støtte i tidligere forskning, kan det antas at foreldre til barn med språkvansker har nytte av foreldreveiledningskurset «Foreldre som ressurs», og at slike kurs derfor bør inngå som ett av flere tiltak for barn med språkvansker. | nor |