Snowboard og rus : En studie av to subkulturer, fellestrekk og forskjeller. Refleksjoner om forebygging.

Abstract

Rusavhengighet er en alvorlig og stigmatiserende lidelse som kan ha dødelige konsekvenser. Ruseksperimentering debuterer ofte i tenårene og tenåringshjernen er fra naturens side konstruert til å søke risiko. Snowboard er på den andre siden en risikosport som tiltrekker seg tenåringer. Tenåringer søker etter anerkjennelse og tilhørighet blant jevnaldrende. Både snowboardmiljøet og rusmiljøet kan karakteriseres som subkulturer. Denne kvalitative studien har som mål å utforske opplevelsen av to ulike fenomener, snowboard og rus, for å se om det finnes fellestrekk mellom opplevelsene. Problemstillingen i denne studien er todelt: 1) Hvordan oppleves snowboard og rus, og finnes det noen fellestrekk? 2) I så fall, hvorvidt kan snowboard bidra til forebygging av rusavhengighet? For å svare på dette har jeg intervjuet seks elever fra Tyrilistiftelsen som har erfaring med snowboard og rus. Intervjuene har vært semistrukturerte og har blitt transkribert og behandlet i dataprogrammet NVivo 10.

Gjennom en fenomenologisk tilnærming belyses elevenes unike opplevelser av fenomenene. I et samspill mellom del og helhet ledet intervjuene til syv analytiske kategorier: 1) Hvordan presenterer informantene seg? 2) Skole- og fritidserfaringer 3) Deres opplevelser med rus 4) Deres opplevelser med snowboard 5) Opplevelser med fellestrekk 6) Følelsesregulering 7) Forebygging i skolen og betydningen av fritid.

Funn fra datamateriale viser at det finnes fellestrekk mellom de to fenomenene. Begge fenomener, snowboard og rus, kan gi opplevelser av: spenning, frihet, glede og tilhørighet. Videre dokumenterer funnene at det er likhetstrekk mellom informantenes livsverden. Informantene opplever alle en form for uro, de er spenningssøkende og har erfart nederlag i skolen. Fire av informantene har også opplevd relasjonstraumer. Denne gruppen har søkt tilhørighet i rusmiljøet. Amfetamin har vært fem av informantenes rusmiddel, samtlige har vært avhengige av sentralstimulerende midler, og de har alle ekstreme fritidsinteresser.

Ut fra de «tykke beskrivelsene» i datamateriale tolker jeg det dithen at fritidsinteresser som gir en opplevelse av frihet, er spesielt viktig for risikoutsatte unge. Fritid kan gi en pause fra hverdagens stressende realiteter. Ser man funn i lys av aktiveringsteori, kan den frie tiden oppleves i «flytsonen», som er det optimale stimuleringsnivået ved enhver aktivitet. Det virker som informantene har funnet flytsonen på snowboard og kunstige flytopplevelser ved å ruse seg. Fra et spesialpedagogisk ståsted blir det viktig å tilrettelegge for at barn og unge kan oppleve seg selv i relasjon til verden. Dette kan gi de unge en bedre mulighet til å bli kjent med hele seg selv, både som subjekt og objekt. Ut fra funn og teori viser denne undersøkelsen at det kan være lettere for risikoutsatte tenåringer å finne sin identitet i en subkultur, som snowboardmiljøet og rusmiljøet. Resultatene kan være relevante for ansatte og pasienter i rusbehandling, ansatte i skolen og de som arbeider med ungdom og fritid.