| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn og formål:
Dyreassisterte intervensjoner inkluderer en rekke måter å inkludere dyr direkte og indirekte for å fremme menneskers helse og velvære. Bruken av dyr for å oppmuntre og trøste syke mennesker har funnet sted i mange år, men dokumentasjon og forskning på effektene av å inkludere dyr er av en mye nyere dato. I Norge har dyr funnet veien inn på institusjoner, i all hovedsak sykehjem, uten noen helsefaglig bakgrunn for dette. Det har likevel blitt registrert bedringer hos menneskene som fikk samvær med dyrene (Fine, 2011 og Borge, Martinsen & Moe, 2011). På grunnlag av dette ble jeg nysgjerrig på hva dyr og spesielt hund kan bidra med når det gjelder skole og læring. Trivsel og gode relasjoner til medelever og lærere er viktig for motivasjonen (Drugli, 2012). Vi blir oss selv i møte med den andre. Barnet sosialiseres ikke bare utenfra og inn, men i samspill. Det dreier seg om to subjekter som har felles opplevelser, men som samtidig er forskjellige. For å hjelpe eleven som sitter der «fryktelig engstelig» eller «fryktelig sinna» må man være på nivå med eleven og prøve å forstå elevens oppfatninger og følelser (Lund, 2004). Det er viktig at elevene føler seg hørt og sett. Kan en hund fungere som et spesialpedagogisk verktøy i arbeidet med å bygge gode relasjoner i skolen?
Problemstilling:
Hvilke erfaringer finnes det for bruk av hund som spesialpedagogisk verktøy i arbeidet med relasjonsbygging i skolen?
Dette er en studie av erfaringer rundt bruk av hund i arbeidet med barn og unge i skolen. Der relasjoner og relasjonsbygging står sentralt. Fokuset er opplevelser og erfaringer ulike fagpersoner innenfor området har om det å bruke hund i sitt arbeid med barn og unge.
Metode:
Undersøkelsen er en pilotstudie med en kvalitativ forskningstilnærming. Undersøkelsen tar utgangspunkt i fenomenologien og hermeneutikken for å forstå data. Det er brukt semistrukturert intervju som metode for å samle inn datamateriale. Utvalget består av tre fagpersoner, som jobber på ulike områder, alt fra skole til pedagogisk – psykologisk tjeneste. Alle tre intervjuene er utført ved møte med informantene, hvor det ble benyttet lydopptak. Opptakene ble transkribert i ettertid.
Resultater og konklusjon:
Mine informanters erfaringsgrunnlag varierer, da de jobber, og har jobbet, innenfor ulike områder innenfor feltet, og har ulik bakgrunn. Der er imidlertid store likheter blant mine informanters erfaringer rundt bruk av hund som spesialpedagogisk verktøy i arbeidet med relasjonsbygging i skolen. Samtlige hadde mange positive erfaringer rundt bruk av hund i skolen og de ulike effektene dette kan gi. Men mange av dem så også ulike utfordringer ved utføring av en slik intervensjon eller tiltak. Informantene ser på bruk av hund i skolen som et nyttig verktøy, som kan ha positiv innvirkning på både faglige og sosiale ferdigheter. Hunden kan ha ulike effekter, slik som å skape motivasjon hos elevene, skape ro og trygghet i ulike læringssituasjoner og å skape kontakt mellom både eleven og medelever, og eleven og lærer/spesialpedagog. Dette underbygges av tidligere forskning og teori på feltet, som omhandler bruk av hund i ulike sammenhenger. Når det gjelder utfordringer, så nevnte blant annet mine informanter at dette er en krevende jobb som krever høy kompetanse. Det er en del etiske aspekter man må tenke over før man setter i gang, disse går på blant annet valg av hund og valg av barn. De nevnte også at det er viktig med en positiv ledelse og at økonomi kan være en hindrende faktor. Likevel var samtlige av informantene enige om at utfordringer er overkommelige og de så heller på muligheter enn begrensninger. Videre forskning på området er nødvendig for å oppnå mer kunnskap på noe som er et relativt ukjent område innenfor spesialpedagogikken. Mer forskning og kunnskap på feltet kan bidra i en eventuell diskusjon om bruk av hund i skolen er en mulighet for å skape en bedre skolehverdag for elever med ulike vansker. | nor |