Barn av alkoholmisbrukende foreldre : Hvordan kan skolen skape gode vekstbetingelser for barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol?

Abstract

Tema, bakgrunn og formål Temaet for denne avhandlingen er barn av alkoholmisbrukende foreldre og hvordan skolen kan skape gode vekstbetingelser for dem. Bakgrunnen for valg av temaet er at det er anslagsvis mellom 50 000 og 150 000 barn som vokser opp med alkoholmisbruk i hjemmet. Mange av disse barna går på skolen, noe som gjør at det er behov for økt kompetanse om å skape gode vekstbetingelser for barn som vokser opp med alkoholmisbruk i hjemmet. Formålet med dette prosjektet er altså å undersøke hvordan skolen kan skape gode vekstbetingelser for barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol. Jeg ønsker å undersøke om barna har følt seg ivaretatt på skolen, og på hvilken måte dette har blitt gjort. Jeg ønsker også å finne ut av hvorvidt lærere og skolen som sosial læringsarena kan være til støtte og hjelp på en slik måte at barn av alkoholiserte foreldre klarer seg godt videre i livet, på tross av store belastinger i barndommen.

Problemstilling og forskningsspørsmål Med utgangspunkt i det som står beskrevet overfor vil det grunnleggende spørsmålet i oppgaven være: Hvordan kan skolen skape gode vekstbetingelser for barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol?

For å besvare problemstillingen, har jeg tatt utgangspunkt i disse fire forskningsspørsmålene: Hvordan påvirker alkohol foreldres omsorgsevne? Hvilke lovmessige forpliktelser har lærere og skolen i møte med barn av alkoholmisbrukende foreldre? Hvordan føler elevene seg møtt av skolen, og hvordan ønsker de å bli møtt? Hvilken innvirkning har foreldres alkoholmisbruk på barns trivsel og helse?

Metode Metoden jeg har brukt i denne undersøkelsen er kvalitativt intervju. Informantene er fire jenter og en gutt med foreldre som misbrukte alkohol når de gikk på grunnskolen. De har fortalt om sin oppvekst med en far eller mor som drakk mye alkohol, og de har også fortalt opplevelsene sine rundt skolen og lærere. Intervjuguiden var semistrukturert med fastsatte kategorier som utgangspunkt for senere analyse. Transkripsjoner av intervjuene utgjør mitt datamateriale. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet en hermeneutisk – fenomenologisk forståelse. Jeg har fokus på å tolke en dypere mening i informantenes subjektive ytringer, ut fra en helhetlig forståelse av deres situasjon.

Resultater og konklusjoner Det er naturlig nok variasjon i informantenes opplevelser, men det er noen fellestrekk som går igjen i de fleste intervjuene. Resultatene i studiet viser at det er ulike måter for hvordan skolen kan skape gode vekstbetingelser for barn som vokser opp med alkoholmisbruk. Det handler blant annet om å se barnet, anerkjenne, oppmuntre og støtte dem i deres hverdag. Et annet viktig element mine informanter la vekt på var mer samtale med lærerne. De savnet samtaler som baserte seg på mer enn bare fag. De fleste barn av alkoholmisbrukende foreldre lever i en uforutsigbar og krevende hverdag, hvor de gjør det beste for å tilpasse seg. I tillegg til dette har de ofte ønsker om å være lik sine jevnaldrende. Det er derfor av stor betydning av lærere viser forståelse for hver enkelt elev, og støtter dem i de valgene de tar. Mange barn av alkoholmisbrukende foreldre vokser opp med foreldre som involverer seg lite i barnet. Det er da viktig at barnet møter en betydningsfull voksen i skolen. For å kunne være en betydningsfull voksen for barn av alkoholmisbrukende foreldre, må læreren vinne barnets tillit. Det å vise at han/hun bryr seg om barnet og anerkjenne barnet for den kompetansen barnet besitter, har stor betydning for de sårbare barna. Mine informanter opplyste videre om at samarbeid med hjemmet ikke var spesielt bra. Det er viktig at lærerne anerkjenner den betydningsfulle relasjonen barnet har til sine foreldre. Det finnes ingen fasitsvar på hva som skal til for å skape et godt foreldresamarbeid, noen ønsker mye kontakt, mens andre ønsker mindre. Hovedsiktemålet med samarbeid mellom skole og hjem må alltid være en felles problemløsning til barnas beste. Det må også rettes fokus mot gjensidig respekt og tosidig informasjonsutveksling når det kommer til samarbeid mellom skole og hjem.