"Når dialogen blir vanskelig" : Atferdsvanskelige elevers utbytte av elevsamtalen.

Abstract

Denne oppgaven har hatt som formål å belyse elever med atferdsproblemers utbytte av elevsamtalen. Intensjonene for elevsamtalen er gode, jeg ville derfor se om utbytte tilsvarer intensjonen som står bak. Relasjonen til lærer blir jevnlig trukket fram som svært betydningsfull og da spesielt for elever med atferdsproblemer (Linder, Hemmer, Nordahl, & Hansen, 2012). Det er derfor lagt stor vekt på relasjonen mellom lærer og elev i oppgaven. Samtalen ses som det viktigste enkelttiltaket for å etablere relasjoner (Spurkeland, 2011). Jeg ville derfor se på hva lærer ved bruk av relasjonskompetansen sin, og da spesielt gjennom elevsamtalen, kan oppnå for elevene med atferdsproblemer.

Av denne grunn valgte jeg hovedproblemstilling; - Hvilket utbytte har elever med atferdsproblemer av elevsamtalen? og underproblemstillingene - Opplever elever med atferdsproblemer å etablere relasjon til lærer på lik linje som andre elever? - Hva preger samhandlingen mellom lærer og elever med atferdsproblemer?

Ved å benytte en kvantitativ forskningstilnærming har jeg samlet data som omhandler de valgte temaene. Jeg har vært så heldig å få tilgang til datamaterialet til forskergruppen Læring, mestring og livskvalitet for barn i risiko ved Universitet i Oslo. Surveyundersøkelsen er laget for elever fra både ungdom – og videregående skole. Fra deres datamateriale har jeg trukket ut et mindre utvalg av alle 9. klassingene i deres undersøkelse. Bearbeiding og analyse av data har blitt gjort gjennom dataprogrammet SPSS. For å framstille sammenhengen mellom problematferd og de ulike variablene som omfatter aspekter ved relasjonen mellom lærer og elev og elevsamtalen er det benyttet krysstabeller. For å måle styrken av sammenhengen er det brukt Phi. Dette er ikke et kausalt forskningsopplegg og derfor vil jeg ikke kunne si noe om kausale sammenhenger, men jeg vil påvise signifikante forskjeller. Når det gjelder kartlegging av atferdsproblemene er problematferdsskalaen til Elliot og Gresham (Gresham & Elliott, 1990) brukt i surveyundersøkelsen. Denne omfatter 6 indikatorer på innagerende vansker og 6 indikatorer på utagerende vansker. Her ble skalaen brukt som selvrapportering ved at elevene skårer sin egen atferd. De som lå et standardavvik eller mer over gjennomsnittet falt inn under elevgruppen med atferdsproblemer (se avsnitt 4.1). Resultatene fra undersøkelsen viser at elevsamtalen ikke lever opp til intensjonen vi har for den. Mange elever føler de får noe ut av elevsamtalen, men det er også mange elever som ikke føler de har noe særlig utbytte av den. De føler heller ikke at den gir dem et bedre forhold til lærer eller en bedre skolehverdag. Det viser seg også at flere elever med atferdsproblemer får mindre utbytte av elevsamtalen enn de andre elevene og at de ikke har like bra relasjon til lærer som elevene uten vansker. Elevene med atferdsproblemer har vanskeligere for å si det de ønsker til lærer, synes ikke det er så lett å være ærlig i samtalene, føler ikke at lærer hører etter når de forteller noe eller at de kan stole på lærer i samme grad som elevene uten vansker. Barn og unge tilbringer mye av tiden i skolen og læreren blir en stor del av deres liv. Lærere har mye ansvar ovenfor elevenes utvikling og trivsel i skolen og må dermed bli en betydningsfull voksen for elevene. Kvaliteten på relasjonen til læreren kan være det som beskytter mot nederlag og skjevutvikling eller være noe av grunnen for nederlag og skjevutvikling (Sørlie & Nordahl, 1998). Dette viser til hvor stor betydning denne relasjonen faktisk har. For elever med atferdsproblemer er denne relasjonen av særlig betydning da disse elevene trenger den mest (Linder et al., 2012). Læreren må gjennom benyttelse av sin relasjonskompetanse se elevene med sine forutsetninger og begrensninger. Gjennom anerkjennende dialoger må elevene bli en likeverdig og lærer må se eleven for det menneske han eller hun er. Dette innebærer at de må høre på hva eleven har å si og vise støtte og forståelse for elevens livsverden og slik etablere en tillitsfull relasjon til eleven. Dette vil åpne veier for tilrettelegging og en mer positiv skolegang for elevene med atferdsproblemer. For at lærer skal oppnå dette må han eller hun ha den kompetansen som kreves innenfor både relasjoner og atferdsproblematikk. Derfor ses kompetanseheving for lærerne innenfor disse områdene som ekstremt viktig.