Sosialt samspill og vennskap hos hørselshemmede førskolebarn med tidlig bilateral cochleaimplantasjon. : En kvalitativ studie av fire barn.

Abstract

I denne kvalitative undersøkelsen ønsker jeg å finne mer ut av hvordan hørselshemmede barn med tidlig bilaterale cochleaimplantasjon fungerer i sosialt samspill med andre, og hvordan de fungerer i vennskapsrelasjoner. Min problemstilling er: «På hvilken måte fungerer hørselshemmede barn med tidlig bilateral cochleaimplantasjon i sosialt samspill og i vennskapsforhold i barnehagen». I prosjektets teoridel vil jeg presentere teori som vil være med på å belyse min problemstilling. Jeg presenterer temaene hørsel og hørselshemming, før jeg gjør rede for cochleaimplantat. Videre i teoridelen vil jeg presentere temaet vennskapsdannelse mellom barn i førskolealder. Herunder vil jeg ta med temaer som faktorer for god vennskapsutvikling, kvalitet i barns vennskap og psykososial fungering og vennskap hos hørselshemmede barn med cochleaimplantat. Barn med hørselshemming kan ha en større sårbarhet i forhold til tilegnelse av språk. Ettersom hørselen er en viktig faktor for språkutviklingen, og språk er en viktig faktor for vennskapsutvikling, har jeg valgt å ta for meg teori om hørselen som verktøy i språkutvikling, og også litt om hvordan språkutvikling fortoner seg for normalthørende og for hørselshemmede barn. Til slutt i teoridelen vil jeg presentere temaet barnehagen som forebyggende arena for hørselshemmede barns sosialisering og språkutvikling. I metodedelen presenteres utforming av intervjuguide, gjennomføring og analyse av data. Jeg har benyttet kvalitative intervjuer som metode for innhenting av data. Jeg har drøftet validitet og reliabilitet i undersøkelsen, samt etiske spørsmål knyttet til egen undersøkelse. Jeg har intervjuet fire pedagoger om tema som kan sette lys på hvordan barna har det i relasjon til sosialt samspill og vennskap. Av dette har jeg fått fire historier om fire unike barn med sine forskjellige styrker og utfordringer. Jeg har kategorisert datamaterialet og presenterer dette i oppgavens resultatdel. Eget prosjekt er en delstudie av en større longitudinell studie i regi av Oslo Universitetssykehus og Helsedirektoratet. Data fra barnas reseptive og ekspressive språk er hentet fra hovedstudien og presenteres i lys av egne funn. Slik jeg har tolket de fire intervjuene fremstår alle barna som barn som har lyst til å leke, som har lyst til å ha venner, og som setter pris på sosialt samspill når det fungerer. Det er likevel en del utfordringer, som kan forvanske dette samspillet.