Abstract
Jordskifte har vore nytta som gjennomføringsorgan for utbyggjarar i byar. Bruk av jordskifte i byar legg ordlyden på strekk, og det oppstår nye problemstillingar. Oppgåva tek utgangspunkt i grunnvilkåra for jordskifte.
Oppgåva ser også på "urbant jordskifte" si rolle, både som sjølvstendige reglar, og som eit verktøy for utbyggjarar. Det vert peika på årsaker til at urbant jordskifte har vore lite brukt.
Oppgåva tek stilling til enkelte framlegg i framlegget til ny jordskiftelov, Prop. 101 L (2012-2013).