Abstract
Denne oppgaven dreier seg om Advokatbevillingsnemndens praksis med tilbakekall av advokatbevilling etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1; tilbakekall på grunn av uskikkethet, uverdighet eller tapt tillit. Den sentrale problemstillingen oppgaven reiser er hvilken terskel man etter norsk rett har for å tilbakekalle en advokatbevilling etter denne hjemmelen. Sentralt for problemstillingen er den skjønnsmessige avveiningen av hvorvidt forholdet nødvendiggjør et tilbakekall, og til sist bruken av tidsforløpet som moment i denne avveiningen. Suspensjonsspørsmål, og sammenhengen mellom disse og bruken av tidsmomentet er også viet plass