Abstract
Barnets rett til å bli hørt etter FNs barnekonvensjon artikkel 12 er en viktig bestemmelse for å sikre barns mulighet til å medvirke i saker som omhandler barnet selv.Rettigheten er i norsk rett blant annet nedfelt i Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 § 6-3. Barnets rett til å bli hørt går ut på at alle barn over 7 år, og yngre barn dersom de har mulighet til å danne seg egne meninger, skal ha mulighet til å uttale seg i sak som omhandler barnet selv. I saker om omsorgsovertakelse etter bvl. §§ 4-8 og 4-12 og saker om opphevelse av omsorgsovertakelsesvedtak etter § 4-21 er rettigheten særlig viktig, da dette er spesielt inngripende barnevernstiltak. Oppgaven ser på hvordan barnets rett til å bli hørt kan gjennomføres og tar for seg Fylkesnemndas praksis av rettigheten i omsorgsovertakelsessaker.