Rettslig adgang til sampling av musikkverk og forholdet til potensielle rettighetshavere

Abstract

Sampling av musikk er en kreativ form for å skape musikkverk. Det finnes ingen legaldefinisjon på hva sampling er. I juridisk teori er digital sampling definert som ”ombruk av tidligere musikkopptak som ”instrument” for å lage ny musikk.” Metoden innebærer at man tar opptak fra et allerede eksisterende lydopptak og bruker det som et element i et nytt musikkverk. Lyden tas opp med en teknisk innretning kalt sampler. Lengden på lydsnutten kan variere fra en hel låt, til noen sekunder, eller én enkelt tone. Sampleren kan deretter spille lydsnutten på nytt, i loop (spilt flere ganger etter hverandre), i endret oktav, i annet tempo, eller baklengs.<br><br>

Metodene som brukes for å sample har gjort sampling til et kontroversielt fenomen som har vært utgangspunktet for en rekke rettslige problemstillinger om rettigheter knyttet til musikkverk. Oppgaven vurderer derfor om det finnes en rettslig adgang til å sample musikk, uten samtykke fra de potensielle rettighetshaverne. Det vurderes også hvorvidt sitatretten jf åvl. § 22 kan være et selvstendig hjemmelsgrunnlag for sampling.<br><br>

Åndsverksloven §§ 2, 42 og 45 gir opphavsmenn, utøvende kunstnere og tilvirkere enerett til fremstilling og tilgjengeliggjøring av sitt respektive ”eierskap” i et åndsverk. Dersom noen andre råder over verket – ved for eksempel å kopiere, endre eller bearbeide det – uten rettig-hetshavernes samtykke, og uten at bruken er tillatt etter andre regler, foreligger en krenkelse av opphavsretten.