Effekter av systematiske tiltak på uoverensstemmelser i legemiddelopplysninger ved innleggelse på Generell indremedisinsk sengepost ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Abstract

Hensikt: Den overordnede hensikten med denne studien var å undersøke om implementering av et registreringsskjema for legemiddelanamnese medførte færre uoverensstemmelser, sammenlignet med en kontrollstudie utført i 2011, mellom registrert legemiddelliste ved innleggelse og faktisk legemiddelbruk for pasienter innlagt ved en generell indremedisinsk sengepost.

Metode: Studien ble utført ved Generell indremedisinsk sengepost ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, over en periode på tre måneder. Potensielle uoverensstemmelser ble identifisert ved bruk av legemiddelsamstemming, som er første trinn i arbeidsmodellen «Integrated Medicines Management» (IMM). Dette innebar å utføre et standardisert legemiddelintervju med sengepostens pasienter eller innhente aktuell legemiddelliste fra relevant omsorgsnivå. Legemiddellisten framskaffet gjennom legemiddelsamstemmingen ble sammenlignet med legemiddellisten registrert av lege ved pasientens sykehusinnleggelse, og uoverensstemmelser mellom disse ble diskutert med behandlende lege på sengeposten. Klinisk relevans av avdekkede uoverensstemmelser ble i ettertid vurdert av en prosjektgruppe bestående av lege og farmasøyt.

Resultater: Totalt 221 uoverensstemmelser ble avdekket for de 119 inkluderte pasientene i studien. Sammenlignet med kontrollstudien ble median antall uoverensstemmelser per pasient redusert fra 2,0 til 1,0, og andel pasienter med én eller flere uoverensstemmelser redusert fra 76,8 til 68,9 %. Reduksjonene var imidlertid ikke signifikante. Den mest frekvente typen av uoverensstemmelser var at pasienten før innleggelse hadde brukt et legemiddel som ikke var registrert i legemiddellisten på sykehuset (51,6 %). På en firedelt skala hvor uoverensstemmelsene var gradert fra lite til særdeles klinisk relevant, ble totalt 48,9 % av uoverensstemmelsene i studien vurdert til å være enten moderat eller meget klinisk relevante.

Konklusjon: Denne studien viser at implementering av registreringsskjemaet for legemiddelanamnese ikke ga signifikant reduksjon i antall uoverensstemmelser per pasient eller i andel pasienter med uoverensstemmelser. Forekomsten av uoverensstemmelser er fortsatt et ikke ubetydelig problem ved den generelle indremedisinske sengeposten. For å ytterligere redusere forekomsten av uoverensstemmelser er det behov for et økt fokus på riktig utførelse av legemiddelsamstemming og grundig og nøyaktig opptak av legemiddelanamnese ved innleggelse.

Aim: The overall aim with this study was to examine if the implementation of a registration form for use in drug anamnesis led to fewer discrepancies, compared to a control study performed in 2011, between the drug regimen registered on admission to hospital and the actual drug regimen for patients admitted to a general internal medicine ward in Oslo, Norway.

Methods: The study was performed at the General internal medicines ward at Oslo University Hospital, Ullevål, over a period of three months. Potential discrepancies were identified by medication reconciliation, which is the first part of the model «Integrated Medicines Management» (IMM). This involved performing a structured interview with the patients or by collecting actual drug regimen from various care levels. The drug regimen obtained through the medication reconciliation was compared with the drug regimen registered by a physician on hospital admission, and identified discrepancies were discussed with the relevant physician on the ward. Retrospectively, the clinical significance of the discrepancies was assessed by a project group consisting of a physician and a pharmacist.

Results: In total 221 discrepancies were identified among the 119 patients included in the study. Compared to the control study, the median number of discrepancies per patient was reduced from 2,0 to 1,0, and the share of patients with one or more discrepancies was reduced from 76,8 to 68,9 per cent. The reductions were not significant. The most frequent type of discrepancy was that the patient before hospital admission had used a drug that had not been registered in the drug regimen on admission (51,6 per cent). On a four-parted scale where the discrepancies were ranged from little to extremely clinical significant, a total of 48,9 per cent of the identified discrepancies were considered to be of moderate or major clinical significance.

Conclusion: This study shows that implementation of the registration form for use in drug anamnesis did not result in significant reduction in the number of discrepancies per patient, or the share of patients with discrepancies. The occurrence of discrepancies is still a significant problem at the general internal medicine ward. To further reduce the occurrence of discrepancies it is necessary to put an increased focus on proper execution of medication reconciliation and accurate registration of drug anamnesis on hospital admission.