Abstract
Hensikt: Hovedhensikten med dette masterprosjektet var å identifisere legemiddelrelaterte problemer hos fallpasienter, samt bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen etter fallet ved å gjennomføre legemiddelgjennomganger i et tverrfaglig samarbeid mellom farmasøyt og lege. I tillegg var det ønskelig å kartlegge i hvilken grad innspill fra farmasøyt medførte endringer i legemiddelbehandlingen på sykehuset og videreformidlet til fastlege eller sykehjemslege etter utskrivelse.
Metode: Dette masterprosjektet ble gjennomført ved ortopedisk avdeling, Sykehuset i Levanger. Farmasøyten i prosjektet utførte legemiddelsamstemming ved enten å foreta et legemiddelintervju med pasienten eller innhente en aktuell legemiddelliste fra relevant omsorgsnivå. Etter legemiddelsamstemming ble det gjennomført en systematisk legemiddelgjennomgang, samt potensielle problemstillinger ble formidlet og diskutert med lege. ”Integrated Medicines Management” (IMM)- modellen ble benyttet som verktøy til gjennomføring av både legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Uoverensstemmelser og legemiddelrelaterte problemer (LRP) ble klassifisert og utfallet av farmasøytiske forslag registrert.
Resultater: Totalt 51 pasienter ble inkludert i prosjektet, hvorav 25 med hoftebrudd og 26 med andre typer fallrelaterte brudd/skader (gjennomsnittsalder 79,6 år, 61 % kvinner). Hos 32 pasienter ble det identifisert uoverensstemmelser i forbindelse med legemiddelsamstemming. Etter gjennomført legemiddelgjennomgang ble det videre avdekket LRP hos 44 pasienter. De vanligste LRP hos begge pasientgrupper var ”behov for monitorering av legemiddelbehandling” og ”uhensiktsmessig legemiddelvalg”. Totalt 67 av 119 farmasøytiske forslag førte til endring i legemiddelbehandlingen under sykehusoppholdet, mens 33 av forslagene ble videreformidlet til fastlege eller sykehjemslege for oppfølging etter utskrivelse.
Konklusjon: Dette masterprosjektet avdekket en høy forekomst av legemiddelrelaterte problemer hos pasienter lagt inn på sykehus etter fallhendelser. En stor andel av de identifiserte problemene medførte endringer i legemiddelbehandlingen, noe som indikerer at tverrfaglig samarbeid mellom ortoped og farmasøyt kan bidra til å optimalisere legemiddelbehandlingen hos eldre pasienter etter fallhendelser.