Uhensiktsmessig forskrivning av legemidler til eldre : Kartlegging av omfang av uhensiktsmessige legemidler til eldre pasienter innlagt i sykehus og implementering av tiltak

Abstract

Bakgrunn: Eldre pasienter bruker mange legemidler. Polyfarmasi, aldring og sykdommer gjør eldre mer utsatt for interaksjoner og mer følsomme for bivirkninger av legemidler. Det er ikke nødvendigvis antall legemidler som er uheldig, men hvilke typer legemidler, samt dose. Hensikt: Hensikten var 1) å undersøke omfang av uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter på Medisin 10B, samt avdekke andre legemiddelrelaterte problemer (LRP), 2) å se i hvilken grad tiltak ble iverksatt etter innspill fra farmasøyt, og 3) om tiltak ble iverksatt under sykehusoppholdet eller formidlet til fastlege/sykehjemslege. Studien hadde også som delmål å undersøke i hvilken grad de ulike forskrivningsverktøy identifiserte uhensiktsmessig legemiddelforskrivning, sammenlignet med ordinær legemiddelgjennomgang og i hvilken grad disse identifiserte problemstillingene ble intervenert på. Metode: Oppgaven ble gjennomført ved Medisinsk avdeling (akuttgeriatri og slag). Pasienter over 70 år, som brukte minst 2 legemidler fast og var samtykkekompetente, ble inkludert. Farmasøyt utførte legemiddelgjennomganger (LMG) og registrerte antall LRP. LRP sammenfallende med funn etter bruk av verktøyene NorGeP, STOPP og START, liste over legemidler med antikolinerg effekt og respons på innspill til lege ble registrert. Resultater: Det ble inkludert 45 pasienter. Hos 44 pasienter ble det etter NorGeP-, STOPP- og START-kriteriene, samt ved ordinær LMG avdekket henholdsvis 11, 18, 10 og 100 LRP. Etter innspill fra farmasøyt ble det iverksatt tiltak under sykehusoppholdet eller informasjon videreformidlet til fastlege, i henholdsvis 64 %, 78 %, 50 % og 68 % av tilfellene etter de ulike verktøyene. 36 %, 50 %, 30 % og 43 % av tiltakene ble utført under sykehusoppholdet. Seks pasienter med høy summert antikolinerg belastning ble diskutert med lege og tre av innspillene ble iverksatt under sykehusoppholdet. Konklusjon: Verktøyene NorGeP, STOPP, START var nyttige for å avdekke uhensiktsmessig forskrivning til eldre, men ordinær legemiddelgjennomgang med farmasøyt avdekket flere LRP i antall. STOPP var det verktøyet som avdekket flest uhensiktsmessige forskrivninger i studien. LRP avdekket etter liste over legemidler med antikolinerg skår ble i mindre grad tatt opp til diskusjon med lege for denne pasientgruppen. Tiltak etter innspill fra farmasøyt ble i stor grad iverksatt under sykehusoppholdet eller videreformidlet til fastlege.