Sosialarbeidere i traumefeltet : En kvalitativ studie av sosialarbeideres erfaringer fra arbeid med brukere som har opplevd traumatiserende hendelser

Abstract

For den sosialarbeider som arbeider med personer med store hjelpebehov knyttet opp mot rus, psykiatri og sosiale problemer, vil psykiske traumer være et fagfelt sosialarbeideren møter i sitt arbeid. Hensikten med studien er å få fram de erfaringer sosialarbeidere ansatt i kommunal sektor har gjort seg i møte med voksne brukere som har opplevd traumatiserende hendelser. Studien har en kvalitativ design, og er basert på intervjuer av seks sosialarbeidere ansatt i kommunal oppfølgingstjeneste. Hvert intervju har startet med at sosialarbeideren presenterer en brukersak, og hvor en temasentrert intervjuguide har vært benyttet for å belyse forskjellige problemstillinger knyttet opp mot den aktuelle saken. Intervjuene er analysert ut fra metoden Malteruds systematisk tekstkondensering, sett i lys av perspektivet sosial konstruksjonisme. Perspektivet legger vekt på lokale kontekster, på den sosiale og språklige konstruksjon ved den sosiale virkelighet, hvor kunnskap valideres gjennom praksis. Resultatene presenteres som fire hovedtemaer, der det første viser til at sosialarbeiderne posisjonerer seg forskjellig i forhold til hvordan de arbeider med brukerens traumatiserende hendelser. Posisjonene varierer mellom a) det å arbeide direkte med tematikken, b) å være indirekte fokusert på traumatiserende hendelser for å øke forståelsen for livet brukeren lever i dag, eller c) traumetematikken skal kun være i fokus hvis brukeren ønsker det. Det andre hovedtemaet gjelder det faktum at sosialarbeiderne benytter seg av egne kolleganettverk og samarbeidspartnere for å bearbeide vanskelige følelsesmessige reaksjoner. Videre fremheves viktigheten av å tematisere de følelsesmessige reaksjonene som sosialarbeideren kan oppleve i møte med traumefeltet. Et tredje hovedtema er at sosialarbeiderne etterlyser kunnskap og forståelse for traumatiserende hendelser som er tilpasset deres sosialfaglig arbeid. Til sist synliggjøres det at samarbeid på tvers av andre faggrupper og virksomheter som omhandler brukere som har opplevd traumatiserende hendelser, kan være utfordrende. Sosialfaglig utvikling i forhold til traumetematikken forutsetter en åpen debatt om hva som er sosialt arbeids teoretiske og vitenskapelige tilnærming når det gjelder det å arbeide med traumatiserende hendelser. Videre studier som fokuserer på teori- og metodeutvikling for sosialt arbeid og traumatiserende hendelser, anbefales i samarbeid med de institusjoner som står for opplæring av sosialarbeiderne. Det anbefales forskning på de praksisfelt som omhandler den samhandlingen som foregår mellom forskjellige kommunale aktører, andre faggrupper og virksomheter, og som omhandler det tverrfaglige samarbeidet som er rundt brukere som har opplevd traumatiserende hendelser.

Psychic traumas will represent a special field of relevance to the social worker dealing with persons in need of considerable assistance associated with addiction, psychiatry and social problems. The purpose of this study is to disclose the experience that local-sector social workers have gained dealing with adult users having gone through traumatizing events. The study has a qualitative design and is based on interviews with six social workers employed in a local follow-up service. Each interview started with the social worker presenting a user case where a theme focused interview guide was applied in order to illustrate different approaches to problems associated with the case in question. Data were analyzed in accordance with Malterud's systematic text condensation method and supported by the social constructivism perspective framework. In this perspective importance is attached to local contexts, in particular to the social and linguistic construction of the social reality, where knowledge is assessed through practice. The results are presented as four main themes. The first theme concerns the fact that social workers position themselves differently depending on how they deal with the user’s traumatizing experience. The positions vary between (a) a direct approach to the subject, (b) an indirect focus on traumatizing events in order to improve the insight into the user’s life of today, or (c) a focus on the trauma theme only if the user wants to. The second main theme shows that social workers have their own networks including colleagues and collaborators which they make use of in order to treat difficult emotional reactions. Further, the importance of making the emotional reactions of the social worker to the traumas a formalized theme is emphasized. A third main theme is represented by the fact that the social workers ask for knowledge and understanding specifically adapted to their professional work as far as the topic of traumatizing experience is concerned. Finally, the last theme indicates that it is very likely that cooperation between professional groups and various activities including users who have experienced traumatizing events, can be challenging. Development of professionalism in relation to the subject of trauma presupposes an open debate in connection with the theoretical and scientific approach which professional social work should comprise in dealing with traumatizing events. Further studies focusing on the development of theory and method within the field of social work and traumatizing events are recommended to be implemented in collaboration with the institutions that educate the social workers. Also, it is recommended that research be initiated in the fields where various local participants and other professional groups collaborate, as well as in the area of the interdisciplinary cooperation concerning the treatment of users having been exposed to traumatizing events.